Millionstøtte til «Mission Impossible 8» kan føre til at flere norske serier må spilles inn i utlandet

I forrige uke ble det kjent at Norsk filminstitutt (NFI) deler ut 69 millioner kroner i støtte til «Mission Impossible 8». Det er alle pengene som er satt av til den såkalte insentivordningen for film i 2021.

Sju av de ti søkerne som ikke nådde opp, er norske produksjonsselskaper som søkte om støtte til å spille inn dramaserier i Norge. Nå må de i stedet flagge ut hele eller deler av produksjonen til lavkostland i Øst-Europa, skriver Klassekampen.

– I motsetning til de fleste andre land som har insentivordning for film, har Norge valgt å favorisere utenlandske produksjoner. Og regelverket er laget slik at den som har det største produksjonsbudsjettet, som regel også får mest. For oss er det umulig å konkurrere mot et prosjekt som har over én milliard kroner i budsjett, sier Synnøve Hørsdal, daglig leder i Maipo Film.

Hun mener det rett og slett er urimelig at store produksjonsselskaper fra Hollywood stikker av med hele potten, og får støtte av kollega Silje Hopland Eik i Cinenord. De fikk avslag på søknaden om støtte fra insentivordningen til andre sesong av krimserien «Wisting».

Også Gudny Hummelvoll i Yellow Bird, må nå trolig flytte deler av produksjonen av en tv-serie basert på Jo Nesbøs «Hodejegerne», til land som Litauen eller andre Øst-Europeiske land på grunn av avslag på søknaden.

Insentivordningen for film skal ifølge forskriften «øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur.» I motsetning til flere andre land i Europa har den norske ordningen en budsjettramme, i år på 70 millioner kroner.

Seksjonsleder Dag Asbjørnsen i Norsk filminstitutt forteller til Klassekampen at søkerne til insentivordningen blir rangert etter en rekke kriterier, som størrelse på totalbudsjett, hvor mye penger søkerne vil bruke i Norge, internasjonal distribusjon og andel privat og internasjonal finansiering. I tillegg legges det vekt på hvorvidt den norske budsjettandelen vil styrke den norske filmbransjen.

«Scorpio», arbeidstittelen på «Mission Impossible 8», fikk høyest poengsum, sier Asbjørnsen, og derfor er det i tråd med forskriften at det var den produksjonen som skulle bli tilbudt refusjonsrammen.

Han mener ordningen fungerer etter forskriften, men at en romsligere ramme ville gjort det mulig å hente flere produksjoner til Norge. Deretter understreker han at pengene som er øremerket insentivordningen i statsbudsjettet, skal forvaltes i tråd med forskriften.

– Innretningen av ordningen gir dermed ikke NFI et handlingsrom til fritt å prioritere mellom søknadene, eller å disponere pengene til andre formål, sier han.