Guro Brusgaard tar for seg mannsrollen i debutfilmen

I sin langfilmdebut som regissør tar filmskaperen Guro Brusgaard for seg mannsrollen – sett gjennom tre karakterer hun har skrevet frem. Filmen heter rett og slett «HAN».

– På tross av menn fortsatt har størst økonomisk og reell makt, fremstår mannen for meg ofte mer sårbar i samfunnsstrukturen vi lever i og er på vei inn i, sier Guro Brusgaard – som fremholder at menn ofte mislykkes i å håndtere krenkelser og sosiale situasjoner.

– Jeg vil at filmen skal åpne for at vi stiller oss spørsmål om strukturen vi lever i og om mannsrollen. At filmen er laget av meg som kvinne gir et annet perspektiv på situasjonene i filmen.

Brusgaard sier hun har gjort omfattende research på menn, krenkelser og aggresjon og enslige, mannlige soloterrorister hjemme og ute så vel som gutter som faller utenfor i skolesystemet – og ser at mye av historien er den samme.

Krenkelser

Hun skrev manus sammen med svenske Fijona Jonuzi, og forteller til NTB at hun tok utgangspunkt i seg selv – også når karakterene er to menn og en gutt de har pustet liv i.

– Det tenker jeg gir en annen inngang til mannskarakterene og en annen menneskelighet som både menn og kvinner kan kjenne seg igjen i.

Ideen var å se på mannsrollen i ulike aldre, og innenfor samme tematikk – altså krenkelser. Hun plukket opp et sitat (som hun ikke var klar over stammet fra sikkerhetseksperten og forfatteren Gavin de Becker), som hun sier «fremsto som absurd»:

At det menn er mest redd for, er at kvinner skal le av dem, mens kvinnene er mest redd at menn skal drepe dem.

– Det er noe jeg kjenner igjen i mitt eget liv, som jeg tror mange kvinner kjenner igjen. Hva gjelder mannen, så er det jo ingen som liker å miste ansikt og å bli ledd av, men det resonnerer også i dette prosjektet fordi det sier noe om menns aggressivitet mot kvinner. Og om den dypest sett handler om frykten for å bli ledd av?

Mørkt tema

Guro Brusgaard skildrer i «HAN» tre ulike karakterer: Barn som ikke blir sett i Harald-karakteren, spilt av Frank Werner Laug, aggressivitet og utenforskap i den mørke Eirik-karakteren, som Emil Johnsen spiller – mens Johannes Joner gestalter manusforfatteren Petter.

Han vil lage filmen om Nansen, men blir kjønnskvotert ut til fordel for et prosjekt med kvinnelig manusforfatter og regissør. Og blir altså ledd av.

– Jeg tenker at kvinner har blitt kvotert ut i mange tiår tidligere fordi det har vært menn som sitter med makten – så det var et gøy tankeeksperiment da vi skrev det, men nå er det en realitet. Jeg valgte Nansen fordi han er en av veldig få helter Norge ikke har laget film. Jeg synes vi i Norge er for opptatt av å dyrke våre helter snarere enn å ha et kritisk blikk på historien, og det er et lite sidespark til hva vi bruker penger på i norsk film, sier Brusgaard, som understreker at «HAN» helt klart har komiske elementer.

– Men filmen har også et alvor som handler. Det komiske gir en annen tilgjengelighet til tematikken som kan fremstå som mørk, tenker jeg.

– Nyanserer mannsbildet

– Jeg synes det er på tide med en film som tematiserer mannsrollen, sa assisterende programsjef Henning Rosenlund i Tromsø Internasjonale Filmfestival, der «HAN» var planlagt å ha festivalpremiere. Det utsagnet stiller Johannes Joner, som spiller en av hovedrollene, seg bak.

– Ikke for å slutte å tematisere kvinnerollen. Men å gi et litt mer nyansert bilde av mannen, slik denne filmen gjør, det tror jeg er bra, sier skuespillerveteranen til NTB. Han mener kjernen av mye av det filmen – og livet – handler om, er hvor vanskelig kommunikasjon er.

– Misforståelsene ligger bare og venter på å hoppe frem og ta deg. I din gjeng, din familie, din gutteklubb, der er du trygg. Der skjønner du kodene og kan uttale deg rimelig fritt. Men utenfor disse sonene møter man et samfunn hvor hver og en av oss stadig havner opp i situasjoner hvor det er lett å føle seg dum og plumpe ut i noe, sier Joner og legger til:

– Ingen liker å bli ledd av. Og befinner man seg i en sårbar posisjon så kan det å bli ledd til oppfattes som å bli ledd av. Når man blir usikker og redd kan man si og gjøre ting som har konsekvenser, og som kanskje drar deg inn i en situasjon du i utgangspunktet ikke er enig i en gang. Jeg tror at alle disse tre karakterene i filmen opplever at de delvis uforskyldt havner i en vanskelig situasjon de ikke klarer å takle. Og så tar det ene det andre.