– En inspirasjon gjennom hele karrieren

Dit tar Pål Sverre Hagen turen, sammen med både regissør og flere skuespillerkolleger.

– Alt er jo skåret ned til beinet for å skape mest mulig trygghet. Men festivalen er også til stede digitalt og vi som er her får kanskje en desto hyggeligere og mer intim opplevelse og fokus på filmene. Er det noe vi har lært under pandemien så er det vel at alt kan endre seg, fra dag til dag. Så vi får bare si som Frank i «The Middle Man»:

– You just have to take things as they come, smiler Hagen.

Norskamerikanere

Bokstavelig talt. For i Hamers filmatisering av Lars Saabye Christensens roman «Sluk» spiller de norske skuespillerne på engelsk. Rettere sagt: Amerikansk. Handlingen foregår i en liten, kriserammet by i Midtvesten. Hamers Hollywood-kontakter ville ha et veldig kjent cast, så nordmannen «ga til slutt faen» – og tok i stedet med seg et knippe utsøkte skandinaviske krefter over og satset på at de snakket godt nok til at det var troverdig.

– Skuespill handler alltid om å bli en annen, så for meg vil jeg si at det rett og slett handler om å gjøre jobben man alltid gjør. Fokusere på karakteren og historien, sier Pål Sverre Hagen til NTB om å gestalte karakteren Frank Farrelli på et annet språk enn morsmålet.

Mest spennende syntes Hagen det var å se nærmere på den delen av verden utenfor Skandinavia som kanskje er blitt aller mest preget av skandinaver, nemlig USA – og da spesielt Midtvesten.

– I dag er det nesten like mange norskamerikanere som det er nordmenn i Norge. Det er interessant som moderne skandinav å tenke på etterkommerne av innvandrerne fra Norden. Hvem er de i egentlig dag? For meg ligger det der som en link mellom meg og denne fortellingen.

Overraskende like

På spørsmål om det var noen minneverdig episode der Hamer og hans ensemble ankom fra Norge for å spille amerikanere, i en småby som ikke ligger i Midtvesten, men akkurat over grensen til Canada, lyder svaret:

– Filmfolk og skuespillere er overraskende like på tvers av landegrensene. De samme typene man møter i Skandinavia og Europa møter man i Amerika. Egentlig er det det som er det mest oppsiktsvekkende: At det ikke er oppsiktsvekkende. Folk brenner for å fortelle historier og leter etter den beste måten å fortelle akkurat denne historien på.

Og den er altså om småbyen Karmack som etter en epidemi av ulykker og dødsfall bestemmer seg for å ansette en «mellommann», som skal ha ansvaret for å informere familien og pårørende når en ulykke inntreffer. Men det blir forviklinger i den mørke, humoristiske satiren, og Farelli ender i en ond spiral der han ikke bare er den som bringer dårlige nyheter – men også den som skaper dem.

Outsidere

Nærmere jul blir Pål Sverre Hagen å se i hovedrollen som en annen titulær hovedperson, «Alle hater Johan», der regissør Hallvar Witzø bringer Erlend Loes manus om en einstøing med sans for sprengstoff til kinoene. Ser han noen fellestrekk mellom disse rollene?

– De har vel ikke så mye til felles kanskje, men de er nok outsidere på hver sin måte. To meter lange er de også. De lever også langt fra hovedstaden og er begge utsatt for praten i bygda, oppsummerer Hagen, som prøver å la alle rollene han spiller få være forskjellige og få utfolde seg fritt i ulike retninger.

Snart blir Hagen dessuten å se på TV i «Furia», Viaplays drama om høyreekstrem terror, og han er akkurat ferdig med innspillingen av storfilmen «Krigseileren», der han spiller sjømann og kameraten til Kristofer Joners karakter under andre verdenskrig. Bent Hamer sammenligner Pål Sverre Hagen med selveste Stellan Skarsgård fordi han kan gå i alle retninger. Nordmannen forklarer at han begynner på scratch for hver rolle.

– Jeg opplever det som en intuitiv prosess i stor grad, mer enn en kalkulert. Jeg prøver å ikke safe og selv om jeg gjerne kan låne elementer fra tidligere roller i nye roller, så prøver jeg å være åpen for risiko og fortsette å utforske yrket mitt. Selv om to karakterer skulle være veldig like så er det alltid ulikheter. Så vil jeg jo alltid lete etter et særpreg ved rollene. Gi dem egenart og en skreddersydd mening med livet sitt. Men to meter lange vil jo alle rollene være, tilføyer den høyvokste skuespilleren med glimt i øyet.

Ingen drømmeroller

Pål Sverre Hagen har aldri hatt drømmeroller, og det er han glad for. Han kan heller ikke forestille seg hva det skulle vært.

– Jeg ser på yrket mitt som en kontinuerlig oppdagelsesferd, og jeg er åpen for at hver eneste rolle, stor eller liten, kan bli en drømmerolle. Altså at den skal funke, at filmen skal bli bra og at magi skal oppstå. Det er drømmen hver gang. Av og til er det gode rammer og muligheter for at den drømmen skal gå i oppfyllelse, andre ganger ikke like gode. Som skuespiller må man lære å leve med begge deler, for det kan være vanskelig å vite på forhånd hvordan et prosjekt utvikler seg.

Men han er klar i talen på hvor inspirerende det er å jobbe med Bent Hamer, som han kaller «helt unik» og som har vært en inspirasjon for ham gjennom hele karrieren.

– Dette krysningspunktet mellom film og teater, en helt egen magisk Hamer-virkelighet er et fantastisk sted å være. Både som skuespiller og som publikum. Han er jo også veldig morsom og beveger seg gjennom livet med record-knappen på. Observerer alt, og man får en følelse av at han alltid planlegger noe med materialet han samler inn. Bare Bent vet hva.