Bok
– Vi trenger Kjell Aukrust mer enn på lenge nå som vi er veldig Ludvig
Kjell Aukrust ville fylt 100 år nå i mars – og forfatteren bak en av bøkene som nå slippes om den folkekjære kunstneren tror vi trenger ham mer enn på lenge.
– Han har så skråblikk på så mange sider ved vårt samfunn, at den avsporingen som han kan klare å gi oss kan være en befrielse fra alle koronatankene vi tumler med, sier filmviter og dosent emeritus Gunnar Strøm.
– Slik vi er i Norge nå, er vi veldig Ludvig og bekymret for alt sammen som skjer. Men i den verden som vi vel ønsker å ha, kan vi kanskje være litt mer Solan. Det viser også hvor universelt Aukrusts univers er – at man kan «oversette» Solan og Ludvig til situasjonen vi er i nå.
Slik vi er i Norge nå, er vi veldig Ludvig og bekymret for alt sammen som skjer. Men i den verden som vi vel ønsker å ha, kan vi kanskje være litt mer Solan.
Virkelighetslitteratur
Strøm har sammen med professor Kari Mari Jonsmoen og produsent og regissør Stig Andersen begått boken «Skarpt blikk, lyst sinn, kvass penn. - Kunstneren Kjell Aukrust», som lanseres denne uken.
Det er ingen biografi – det dekkes av en annen tittel som utgis i forbindelse med 100-årsjubileet for Kjell Aukrusts fødsel.
Derimot tar den for seg hans mangfoldige kunstneriske virke – det forfatterne kaller «gaven han etterlot ikke bare til det norske folk, men til en hel verden». Strøm slår friskt fast:
– Aukrust var en forløper for dagens virkelighetslitteratur! Han skriver om sin egen oppvekst, og selv om han karikerer den kjærlig er det virkelige personer og opplevelser han skildrer.
Skarpere enn vi tror
Ifølge Strøm var Kjell Aukrust også pioner på et annet felt: Det å harselere med media – først med lokalavisene i «Flåklypa Tidende», og så i «Flåklypa Radio», som var et fast innslag i selveste «Søndagsposten» på NRK i årevis – selv om det nettopp var NRKs radio han lar gjennomgå.
– Når jeg har lyttet til det på ny, slår det meg hvor flott «Flåklypa Radio» var. Hans mediekritikk var fantastisk, nærmest som en forløper for Monty Python og Lille-Lørdag.
Kjell Aukrust hadde sine to egne univers – det frodige, Alvdal-baserte, med barndom og Simen og bror min, og Flåklypa. Selv om han bodde i blokk i Oslo og ble Italia-venn med rød sportsbil, glemte han aldri røttene.
– Han er skarpere enn de fleste av oss egentlig husker. I sentrum-periferi-diskusjonen er han alltid veldig på bygdas side, og ikke nådig mot autoritetene i Oslo. Men han er ikke særlig snill med sine egne heller, der han drar karikaturene ut i det absurde. Styrken er at de blir så karikerte at ingen kjenner seg selv igjen – bare naboen, sier Gunnar Strøm med glimt i øyet.
To sider av ham
Selv sa Kjell Aukrust til NTB i 2000, da han fylte 80 år: – Frem til jeg var femti år, var jeg som Solan. Etterpå ble jeg mer som han Ludvig. Da ble alt fali.
Han fortalte om «hvor moro det var å være Solan» – og hoppe på ski i «ganske store bakker», selv om han på ludvigsk vis var så nervøs at han måtte tisse både før og etter.
Han er skarpere enn de fleste av oss egentlig husker.
Men det var faktisk først etter «Flåklypa Grand Prix»-filmen at den freidige skjæren og det saktmodige pinnsvinet ble superstjerner, og Aukrust tok dem mer til seg – som om han identifiserte seg med dem, ifølge Gunnar Strøm:
– Da vokste de seg inn hos ham, blir en del av familien – og et bilde på de to sidene av hans egen personlighet.
Kjell Aukrust og etter hvert Aukrustsenteret vendte tilbake til det opprinnelige universet kjent fra bøkene, også når trioen med nye «Flåklypa»-filmer kom til på 2010-tallet.
– Solan er det beste eksemplet. Filmens Solan, som var barnslig og bare snill, er veldig ulik den Solan som fantes i Aukrusts univers – der han sitter på Theatercaféen og drikker rødvin og røyker sigar og er kynisk og selvopptatt så det holder.
Kjell Aukrusts skatter skal til Alvdal
– Har du pariserblått, kadmiumgult og krapplakk, har du alle fargene du behøver, sa Kjell Aukrust i 2000, sittende ved sitt staffeli i kunstnerleiligheten som ble stående intakt etter hans bortgang to år senere.
Der var det bilder overalt som førte besøkende inn i landskap og stemninger fra Alvdal til Roma, fra akvarell til olje, fra duse pasteller til dype, funklende farver.
Ifølge en NRK-reportasje nylig, står almanakken på skrivebordet til Kjell Aukrust oppslått på dagen han døde, 24. desember 2002. Tidligere i år gikk kona Kari Aukrust (97) bort. Nå skal skattene forvaltes av Aukruststiftelsen.
– Dette åpner helt nye muligheter for Huset Aukrust i Alvdal. Nå får vi tilgang til noe helt nytt, som verken vi eller publikum har sett før, sa leder for det som tidligere var kjent som Aukrustsenteret, Kjell-Erik Nordahl, til kanalen.
NRK har også på gang en dokumentarserie viet Kjell Aukrust.
