Rivingen av Y-blokka har vært omstridt, men er like fullt i gang. Her pågår arbeid på taket av Y-blokka. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Setter Y-blokka i global kontekst med film

Publisert: 4. juni 2020 kl 10.34
Oppdatert: 7. august 2020 kl 13.52

– Y-blokka er unik, men likevel bare ett eksempel på at modernistisk arkitektur fra etterkrigstida er utsatt over hele verden, ikke minst i Øst-Europa, sier Kortfilmfestivalens programmerer Cato Fossum.

Under årets digitale Kortfilmfestival – som normalt sett avholdes i sørlandsbyen Grimstad – har programskaperne valgt å sette to filmer som omhandler debatten om Y-blokka – og setter den i en større, internasjonal kontekst: Paul Tunges «Bauta» og Birgitte Sigmundstads «Hammersborg - Protecting the Bygone Future». Festivalen går av stabelen onsdag neste uke og avsluttes søndag 14. juni.

Gjennom visningskategorien «Arkitektur i film» ønsker festiavlen å løfte debatten rundt Y-blokkas skjebne, men også arkitekturens nære fremtid og fortid.

– Film er særlig godt egnet til å vise arkitektur, og filmene er både aktuelle og kunstnerisk spennende. Den norske dokumentaren «Hammersborg: Protecting the Bygone Future» er en sterk poengtering av Y-blokkas skjebne. Mens den tsjekkiske filmen «Built to Last» viser hvor utsatt såkalt kommunistisk arkitektur er i dagens Øst-Europa, sier Fossum.

Sto kunstnerisk og politisk verdi

Han understreker at Kortfilmfestivalen ikke tar stilling til rivingen av Y-blokka, men at saken likevel er et trist eksempel på hvor liten forståelsen er for verdien av å ta vare på unike bygninger.

– Y-blokka er et bygg av stor kunstnerisk og politisk verdi. Folks engasjement i saken viser hvor viktig bygninger er, ikke bare fysisk i det offentlige rom i Oslo, men som felles historisk referanse for alle i Norge. Hva slags vern skal arkitektur ha mot skiftende politiske behov? Det er spørsmålet som Y-blokka setter på spissen, sier Fossum.

Til tross for at Statsbygg startet rivingen av Y-blokka i mars, har motreaksjonene fortsatt å hagle. Kulturplot har skrevet om demonstranter som har lagt seg i lenker, kunst som blir kastet og flere markeringer for bevaring av blokka. Andre har på sin side kritisert aktivistene for «stygg retorikk».

Fikk nei til stans av riving

Onsdag denne uken stemte imidlertid Stortinget nei til SV sitt forslag om å stanse rivingen inntil etter rettssaken i slutten av august. Norske arkitekters landsforbund (NAL), Fortidsminneforeningen og Støtteaksjon for å bevare Y-blokka stevnet i mars staten fordi de mener reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet og rammetillatelsen for rivingen ikke er gyldig. SV sitt forslag ble nedstemt av et rungende flertall – 79 mot 8 representanter.

Ap, Høyre, Sp, KrF og Frp stemte mot forslaget, mens SV fikk støtte av MDG, Rødt – og noe overraskende fra Venstre-politiker og tidligere klimaminister Ola Elvestuen. Oslo Venstres Hallstein Bjercke har også gått kraftig ut mot rivingen i flere omganger.

– Vi har fått en viktig kulturpolitisk debatt opp Stortinget, og framtida vil nok dømme hardt de som i dag beslutter at Y skal rives. Y-blokka vil gå inn i historien i en rekke av umistelige bygninger som vi i ettertiden har angret på at vi har blitt revet, sier SV-politiker Petter Eide til Dagsavisen.

Men Eide og SV har fremdeles et siste kort på hånda: Et nytt forslag skal stemmes over i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett den 19. juni.

Forslaget har bredere appell, mener SV selv, fordi det handler om kostnadsrammen for bygging av nytt regjeringskvartal. Forslaget går ut på at Y-blokka bør få stå til summen er klar.