– Kontrastfylt møte mellom mine to verdener

Verden er gått under. Mennesker sulter og fortviler. Slik er utgangspunktet i psykogrøsseren «Kadaver», Norges første Netflix-film, som får strømmepremiere 22. oktober.

– Det handler om en familie som lever i et hverdagsmareritt. Mammaen Leonora kjemper mot å ta inn over seg hvor ille det er. Hun vet det, men vil ikke at datteren skal forstå, forteller hovedrolleinnehaver Gitte Witt da NTB besøker innspillingen i Tsjekkia.

Ting drar seg til idet trioen får sjansen til å innta et hotell som skilter med teaterforestilling og mat.

– Da oppstår en situasjon hvor skuespillet og virkeligheten går inn i hverandre. Det blir vanskelig å vite hva som er reelt, og hva som er fantasi, legger Witt hemmelighetsfullt til.

«Blod» på babyhodet

Hotellet er ikke et hvilket som helst sådan, men Grandhotel Pupp utenfor Praha, hvor blant andre James Bond har ferdes. Her har regissør Jarand Herdal og resten av det norske laget tilbrakt fem uker for å skape de perfekte, semifiktive rammene.

Witt har hatt sin egen familie med, hvilket har gitt visse utfordringer. Når du bor på settet, er det ikke alltid lett å vaske av seg rollen, bokstavelig talt, før du er tilbake på rommet.

– Jeg kommer i kostyme med kunstblod over meg inn til mine to små barn, som akkurat har badet. Så kikker toåringen på meg og spør: «Hvorfor ser du sånn ut, mamma?» Da svarer jeg: «Fordi vi maler på jobben til mamma. Det er det vi gjør.»

Witt ler hjertelig i den pittoreske kur- og festivalbyen Karlovy Vary.

– Siden skal jeg amme den minste, som får «blodet» smurt utover det lille babyhodet sitt. Scenen føltes helt absurd. Det ble et veldig fint og kontrastfylt møte mellom mine to verdener.

Apokalypse nå

På mer alvorlig front er koronaviruset akkurat i ferd med å feste grepet på Europa mens opptakene pågår. Ifølge Witts motspiller Thomas Gullestad (Jacob) stemmer det i det minste brukbart med den apokalyptiske stemningen i storyen.

– Det jeg synes er rart, og litt skremmende, er at det universet Jarand skaper her, har sneket seg litt inn i hjernen min, sier han med et nikk til debutanten Herdal.

– Jeg tror det har noe å gjøre med at vi befinner oss et sted som er litt utenfor alt. Det gjelder filmen også – den foregår et sted som ikke er konkretisert – sånn at du føler at du er i en litt annen dimensjon. Det føles så ekte, fortsetter Gullestad.

– Det har kanskje litt med været å gjøre, for det har vært sånt gråvær hele tida. Du føler liksom at viruset sprer seg. Men du skal jo kjenne det du lager, ordentlig «fra innsida». Det er da du spiller det bra. Bare å være her blir en slags «method acting».

Millionpotensial

Spørsmålet gjenstår: I hvilken grad kjenner «Kadaver»-gjengen på nervøsitet i kraft av at produktet potensielt vil bli vurdert av Netflix’ 180 millioner abonnenter?

– Jeg skjelver ikke i buksene, parerer Gullestad humørfylt overfor NTB.

– Jeg synes tvert imot det er utrolig fett. Jeg tenker det er udelt positivt, for Netflix-folkene vet hva de driver med. Da blir det bare pluss, pluss, pluss.

Witt er ørlite mer tilbakeholden.

– Mens vi filmer, er det så intenst fokus at jeg glemmer alt annet. Når jeg derimot kommer ut og tar på meg mine egne klær igjen, kan jeg bli litt overveldet når jeg tenker at det er Netflix, vedgår hun.

– Men først og fremst synes jeg det er gøy – gøy at vi kan lage noe som så mange får anledning til å se.