Annonse
Foto: Espen Wallin / Speranza Film / Norsk filmdistribusjon

Flere med kraftig kritikk av «Selvportrett»

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

 

Debatten stormer rundt dokumentarfilmen «Selvportrett». Fredag forrige uke hadde filmen premiere. Dokumentaren portretterer historien til den anorektiske fotografen Lene Marie Fossen som døde av sykdommen i fjor høst, bare 33 år gammel.

Filmen har blitt promotert med store bilder av Fossen på plakater som henger over hele byen.

Filmplakatene henger over hele Oslo by. Filmskaperne har fått kritikk fra flere hold.

Til Dagsavisen sier prosjektleder i Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) Carina Elisabeth Carlsen at plakatene kan oppleves «triggende».

– Det vi er kritiske til er hvordan særlig filmplakatene fremstiller en alvorlig sykdom. Med et «spiseforstyrrelse-sensitivt» blikk er markedsføringen gjort på en svært lite varsom måte. Flere vi har vært i kontakt med gjennom vår forening styrer unna filmen, fordi de vet det vil være triggende og vondt for dem. Markedsføringen oppleves som ukritisk, og uten tanke om hva dette kan gjøre med dem som ser den, sier Carlsen til avisa.

LES OGSÅ | Kvinnedominans på dokumentarfilmfronten

Rart å ikke nevne sykdommen

Flere har kritisert filmen for å fremme anoreksien som kunstnerisk og vakkert.

I Dagsnytt 18 fra i går sa legen Charlotte Lunde at filmen er er etisk problematisk og «ikke lykkes» i målet om å is noe viktig om anoreksi. Lunde har ti års erfaring fra nevropsykiatri og jobber med pasienter med anoreksi.

Hun trekker blant annet frem en scene fra filmen hvor fotograf Morten Krogvold snakker positivt om de tekniske aspektene til Lene Marie Fossens selvportretter, men uten å nevne et ord om sykdommen hennes.

– Det er veldig rart, mener Lund.

Vanskelig film å lage

Produsent og regissør av filmen, Margreth Olin, har vedgått at filmen var vanskelig å lage. Gjentatte ganger har hun likevel understreket at hun håper Fossens historie kan bety noe for andre og gi økt forståelse rundt anoreksi. Blant annet i Aftenposten har Olin svart på kritikk:

Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Jeg opplever ikke at vi har romantisert sykdommen. Anoreksi er en forjævlig sykdom. Det ser man i Lene. Vi ser fortvilelsen hennes. Vi forteller at hun prøver å ta livet sitt, og er ærlig på hvordan hun har det. Men filmen prøver ikke å trekke konklusjoner Lene selv ikke hadde. Bildene hennes uttrykker den store smerten hun levde med.

Andre har gitt filmen ros for fremstillingen av et vanskelig tema.

– Akseptabelt

I en omtale i Vårt Land skriver journalist Kristin Aalen at «Selvportrett er heldigvis ikke en skjønnmaling av anoreksi», men heller en fascinerende og uforståelig historie om «en person som kjemper en grufull kamp mot indre demoner».

Seksjonsleder for spiseforstyrrelser Asbjørn Syversen ved Oslo universitetssykehus mener film-plakatene er akseptable, men erkjenner at de for noen kan virke triggende.

– Det er vanskelig å vite hva som kan trigge anoreksi på individ- og samfunnsnivå. Dette er sterke bilder, men jeg synes vi må tolerere at anoreksi blir synlig i byrommet på denne måten, sier Syversen til Dagsavisen.

Inkludert førpremierer har «Selvportrett» blitt sett av rundt 7.300 personer så langt. Dokumentarskaper Margreth Olin har hentet hjelp fra medregissørene Katja Høgseth og Espen Wallin, og har Rådet for Psykisk Helse og Norske Kvinners Sanitetsforening som samarbeidspartnere.

Annonse
Annonse
Annonse