NRK. Illustrasjonsbilde.
Foto
Gorm Kallestad / NTB

«Atlantic Crossing» tema i Kringkastingsrådet

Publisert: 25. november 2020 kl 10.32
Oppdatert: 27. november 2020 kl 12.05

Et av temaene i Kringkastingsrådet i dag er den omdisktuerte NRK-serien «Atlantic Crossing». På hver sin side står manusforfatter Alexander Eik og hovedkritiker og kongehus-biograf Tor Bomann-Larsen.

Til Dagsavisen presiserer manusforfatter Alexander Eik at det ikke handler om en klagesak, men at de og Tor Bomann-Larsen har blitt invitert for å presentere sine syn på saken. Deretter skal Kringkastingsrådet debattere åpent.

Eik står sammen med forfatter Linda May Kallestein bak manuset til TV-serien «Atlantic Crossing» som handler om kronprinsesse Märtha, hennes opphold i USA under 2. verdenskrig, og hennes nære forhold til president Franklin D. Roosevelt. 

Eik sier han setter pris på invitasjonen fra Kringkastingsrådet.

– Det gir oss muligheten til å fremlegge de kildene og faktaene som beskriver prinsesse Märtha som en person med politisk innflytelse på president Roosevelt, også i spørsmålet om USA ville støtte Norge og de allierte under krigen. Vi ser fram til en saklig debatt i Kringkastingsrådet.

Spesialrådgiver Erik Skarrud i Kringkastingsrådet forteller til Dagsavisen at det ikke er kommet inn noen klager på serien, men at det er et ønske blant medlemmene å høre mer om NRKs satsning på denne dramaserien.

TV-serien har vært omstridt og debatten har rast blant historkere og kommentarfeltet etter at første episode kom i oktober. Enkelte hevder at serieskaperne har vridd på historiske fakta og blant annet gitt kronprinsesse Märtha en mye større politisk betydning enn hun egentlig hadde. I serien får blant annet kronpirnsesse Märtha æren for å ha inspirert president Franklin D. Rossevelts «Lend-Lease»-plan.

Eik er mener de står på «trygg grunn» faktamessig og at de kan bevise at deres fremstilling av Märtha er sannferdige. Å påsta at dette er historieforfalskning er å ignorere fakta mener han.

– Alle historiske dramaer må forenkle, fortette og utelate. Det er ikke det diskusjonen egentlig dreier seg om, det er Märthas betydning i krigshistorien. Her har vi gjort grundig research, i over seks år. Med unntak av historiker Trond Norén Isaksen er det, så vidt vi vet, ingen som har studert Märtha og hennes rolle så nøye som oss i nyere tid. Slik har vi funnet nytt materiale og dokumentasjon som belyser hennes politiske rolle. Det var nettopp denne underfortalte historien som vekket vår nysgjerrighet. Vi oppdaget at hun har blitt ignorert og oversett når historien om Norges rolle i krigen skal fortelles, sier Eik.