Er kristendommen på vei ut?

Lesetid: ca. 4 minutter.

Som idéhistoriker har jeg vært gjennom kristendommens tilblivelse, vekst, dominans og deretter sekularisering, alt sett gjennom et europeisk idéhistorisk perspektiv. Jeg har gått på skole i en tid der vi hadde kristendomstimer, gikk i kirken før jul med skolen, og hvor alle ble konfirmert. Jeg var med på de to første, men ikke på den siste.

På et vis kan vi si at kristendommen er så integrert i sekulære samfunn at vi knapt legger merke til det, bortsett fra i førjulstider og kanskje en uke med sol, ski og appelsiner i mars/april, og et par helligdager til som mange ikke husker vitsen med.

Det er sikkert mange som vil diskutere kristendommen og kirkens, Den norske kirkens, betydning i Norge, men jeg vil utvide det litt og ta tak i Tom Hollands argumentasjon i boken Dominion: The Making of the Western Mind som kom for noen år siden. Holland er historiker og har tatt for seg kristendommens idéhistorie fra Jesu fødsel til i dag. Som tittelen antyder, det handler om en nesten altoverskyggende innflytelse.

Jeg har i løpet av de siste årene lest flere bøker som har sett på individet og på hvordan tanken om individualisme er så sterkt knyttet til Vesten og særlig til kristendommen. Uten kristendommen, intet moderne individ, eller liberalisme.

I Dominion viser Tom Holland at kristendommen og de ideene som fulgte med ikke bare er grunnleggende for oss i dag, men er integrert i svært mye av det vi tenker, mener og gjør – uansett om vi er religiøse eller ikke. Vestlig moral og sosiale normer er mye mer påvirket av kristendommen enn av ideer fra før-kristen tid. I avslutningen sin skriver Holland følgende:

«The West, over the duration of its global hegemony, had become skilled in the art of repacking Christian concepts for non-Christian audiences. A doctrine such as that of human rights was far likelier to be signed up to if its origins among the canon lawyers of medieval Europe could be kept concealed.»

Tom Hollands hypotese i boken Dominion: The Making of the Western Mind, er at kristendommens vektlegging av det individuelle forholdet hver enkelt har til Gud, og også det universelle, at dette er åpent for og gjelder alle, har vært sterkt medvirkende til at vi i dag tenker og forstår oss selv innenfor denne kristne rammen, selv om vi er aldri så sekulære eller ateistiske.

I boken Inventing the Individual: The Origins of Western Liberalism tar Larry Siedentop også for seg kristendommen og går detaljert gjennom historien fra antikken og Jesu fødsel til renessansen. Et sitat fra boken er som klippet ut av Hollands Dominion:

«Today many people in the West describe themselves as Christians, without regularly going to church or having even a rudimentary knowledge of Christian doctrine. Is this just hypocrisy or ignorance? Perhaps not. It may suggest that people have a sense that the liberal secular world they live in – and for the most part endorse – is a world shaped by Christian beliefs. If so, by describing themselves in that way, they are paying tribute to the origins of their moral intuitions.»

Moralsk likhet fører etter hvert til krav om frihet for enkeltmennesket, selv om det tar mange hundre år før vi får italienske bystater, den franske revolusjonen, moderne menneskerettigheter og FN.

Katholikos, fra gresk, betyr universell, og det er et stikkord som viser hvordan vestlige, kristne verdier, inkludert menneskerettigheter, blir betraktet som universelle. Menneskesynet i kristendommen, at vi alle er like overfor Gud, at mennesket har en egenverdi, er direkte overførbart til dagens menneskerettigheter. En annen tenker jeg har vært opptatt av lenge, er Francis Fukuyama. Når vi snakker om liberale demokratier og om grunnlaget for menneskerettigheter, sier han at de er oppstått i vestlig tenkning, nettopp med røtter i kristendommen, men at idégrunnlaget også finnes andre steder i verden og at de av den grunn etter hvert er blitt universelle.

Både Holland og Siedentop knytter kristendommen til menneskerettigheter og til liberalisme. Ifølge Siedentop er sekularismen «Europas ypperste bidrag til verden, kristendommens gave til verden.» Med det mener han at det er skapt et rom for moralsk likhet blant mennesker, en sfære der alle er frie til å følge sin egen samvittighet, og at dette er grunnlaget også for liberalismen. Den enkelte er autonom og kan ta frie valg, ikke blindt følge regler og påbud. Og ikke minst er den gjensidige respekten, som også Francis Fukuyama er opptatt av, avgjørende for at liberale samfunn kan fungere.

Jeg vil avslutningsvis bare peke på noe jeg har sagt om borgerlige verdier. Borgerlige verdier er knyttet til individet, til initiativ, til ansvar og til deltakelse. Det handler først og fremst om å sette enkeltmennesket i sentrum. Tanken er kristen. Respekt for enkeltmennesket, egenverdien av sivilsamfunnet og vernet om den ikke-politiske sektoren er andre verdier som går igjen. Parhestene frihet og ansvar, valgfrihet og konsekvens, er sentrale for borgerlig innstilte mennesker.

Sekulære ting – saecularia – dreider seg om det som er omskiftelig i menneskelivet og over generasjoner – altså motsatsen til det evige, kristne. Kristendommen er ikke på vei ut.

Denne teksten er et omarbeidet innlegg fra Samtidens heldagsseminar om kristendommen.