Oslo Jazzfestival feirer 35-årsjubileum – og arrangerer sin andre koronautgave i august

Det sier sjefen for Oslo Jazzfestival, Øyvind Skjerven Larsen, som nå er klar med programmet for andre runde med koronatilpasset festival.

– Vi har vært forsiktige. Først planla vi som i fjor, og så bygget vi ut. Vi innså fort at det kom til å bli annerledes. Vi følger med det vi kan, både nasjonalt og internasjonalt i European Jazz Network med månedlige møter med arrangører ute i Europa. Norge har nesten vært en enklave, men i en større setting ser vi at det langt ifra er over. Dette tar tid, sier festivalsjefen.

Som nå kan innby til 56 konserter i hovedstaden i tiden 16. til 22. august. Det kan – ifølge festivalsjefen – muligens gjøre den tradisjonsrike jazzfestivalen til Norges største når det gjelder antall konserter i nok en koronarammet festivalsommer.

– Det er omtrent som i et normalår for oss, selv om det er uten alle sidearrangementene vi pleier å ha. Og vi dropper også byens store scener, som Operaen og Oslo Konserthus. Skal man arrangere noe slike steder, så må man fylle salen. Og jeg tror ikke vi kommer til å kunne ha mer enn 200 personer på konserter til høsten, sier Skjerven Larsen til NTB.

Bytter publikum

Oslo Jazzfestival går derfor av stabelen på Victoria Nasjonal Jazzscene, Sentralen og utendørs på Salt, i tillegg til at det blir én konsert i Grønland kirke – og én i Universitetets aula. På de mindre innendørsscenene blir det ikke trangt og svett som på vanlige jazzfestivaler. Nei, smittevernrestriksjoner gjør at antallet publikummere blir 40–50.

– Vi budsjetterer med å gå i null. Selger vi alle billettene vi legger ut, gjør vi det.

Øyvind Skjerven Larsen sier det ligger «en kjempestor verdi» i det å ikke avlyse. Men hvorfor klarer jazzfestivaler det når andre avlyser?

– Vi har mange konserter og bytter publikum for hver konsert, der en stor utendørsfestival selger én billett til en hel dag på gressplenen. Økonomien på festivaler som sistnevnte er bygget på at alle kjøper én billett til alt, mens vi selger enkeltbilletter til alle konsertene og ingen festivalpass. Vårt publikum liker å plukke; vi programmerer over hele jazzspekteret for dem – i spennet fra studentene på Musikkhøyskolen til dem som gikk i klassen til Karin Krog på barneskolen.

Karin til Aulaen

Ja, for den norske jazzdronningen går nok en travel festivalsommer i vente. Karin Krog opptrådte på flere av fjorårets koronatilpassede og helnorske jazzfestivaler, blant annet som Artist In Residence på Moldejazz. I år er turen kommet til Oslo Jazzfestival og Kongsbergjazz.

– At en festival er helnorsk er egentlig ikke så mystisk for meg, fordi da det hele begynte så var det mest med norske utøvere, sier Karin Krog, som likevel gleder seg til å reise ut når det engang åpner opp etter å ha måttet koronaavlyse konserter i Italia, Sverige og Storbritannia.

Det er hun som i selskap med Hanna Paulsberg og hennes band rykker inn i Universitetets aula under Oslo Jazzfestival. Ikke bare har Karin Krog selv hatt konserter i Aulaen: Hun var også i publikum på de legendariske konsertene på 1960-tallet med Mingus og Thelonious Monk. Sammen skal Krog og Paulsberg hylle saksofonlegenden Dexter Gordon (1923-1990), og gjøre hans repertoar så vel som hans komposisjoner.

– Det ser jeg frem til. Jeg var så heldig at jeg spilte noen konserter og gjorde en TV-innspilling for dansk fjernsyn med ham i 1967. I 1970 spilte jeg inn platen «Some Other Spring» med ham, forteller hun til NTB.

Ikke helt helnorsk

Der 2020-utgaven av Oslo Jazzfestival var koronatilpasset lokal, med musikere bosatt i eller nær Oslo, så blir det ikke helnorsk program for 2021. Et fint, lite knippe utenlandske navn er invitert, røper Skjerven Larsen.

Det svensk-norske bandet Atomic er et av dem. Der er hele bandet vaksinert, og festivalen regner med å få inn svenskene på koronapass. Også Bugge Wesseltoft må over grensen for å hente inn de to andre i Rymden når han feirer 25-årsjubileum for sitt plateselskap Jazzland under festivalen.

– Får ikke Rymden slippe inn, lager Bugge et spesialprogram med norske musikere i stedet. Vi har backup for flere av bandene. Det er i situasjoner som dette at det er gøy å jobbe med jazz, smiler festivalsjefen om sine tilpasningsdyktige artister, vant til å improvisere.

Kommer det folk?

Det festivalsjefen ønsker seg, er at folk «kommer løpende ut» når alt åpner opp igjen – etter seks måneders nedstenging av Oslos kulturliv. Men det kommer ikke av seg selv, og han tror det kan bety «hardt arbeid» å få flere enn bare de veldig musikkinteresserte ut.

– Vi må fortelle at konsertene er i gang igjen, vi må folk ut på spillestedene igjen. De er blitt forsiktige, og vi må kommunisere at smittevern står i høysetet og at rutinene er godt innarbeidet så det føles trygt å gå på konsert igjen, sier Øyvind Skjerven Larsen.

Ofte har Øyafestivalen gått av stabelen samtidig med Oslo Jazzfestival, men nå har Øya kastet inn håndkleet. Det kan gi en uventet ringvirkning, ifølge Skjerven Larsen:

– I de årene hvor de har gått parallelt, har vi solgt flere billetter. For jo mer som skjer, jo flere går ut. Vi skal nok få ut budskapet om at det blir festival, men vi må nok jobbe litt ekstra hardt i år.