Kulturhusene skapte storm, men i dag er folk fornøyde

Arnestad har i en utredning sett nærmere på hvordan det har gått med tre kulturhus i Hamar, Bodø og Stjørdal som åpnet i perioden 2014-2015. Felles for kulturhusene var at de ble til etter omstridte politiske prosesser i sine respektive kommuner. Den samlede investeringen for kulturhusene var på 2,5 milliarder kroner.

Hamar kulturhus, Kulturkvartalet Stormen og Kimen kulturhus ble til etter at langvarige og bærende politiske konsetellasjoner fikk gjennomslag for husene, til tross for skarp motstand i befolkningen.

– Jeg lagde en prosjektskisse for en liten studie av saken, og fikk positiv respons fra lederne for de aktuelle kulturinstitusjonene – som også ønsket å bli tittet nærmere i kortene, ser Arnestad.

Han reiste til Hamar, Bodø og Stjørdal for å samle data og snakket med sentrale aktører i kulturhusprosessene.

Med et par unntak i Bodø, fikk han snakke med alle han ønsket å intervjue.

Undersøkte frem til pandemien brøt ut

Nå er Arnestads rapport klar, og ifølge kulturforskeren har det gått bedre med de kontroversielle kulturhusene enn man kunne forvente, ifølge forskeren – i hvert fall når man ser det hele i lys av den opphetede debatten i perioden 2010-2014.

Arnestads analyse strekker seg i utgangspunktet frem til Norge stengte ned 12. mars 2020. Den langvarige uroen som oppstod om Stormen konserthus har likevel gjort det nødvendig å supplere analysen med informasjon om utviklingen etter at ny ledelse kom på plass i 2020. Rapporten gir også en kort innføring i den politiske historien om kulturhusprosessene i de tre aktuelle kommunene.

I rapporten skriver Arnestad at etter hvert som husene ble åpnet har folket gjennom aktiv bruk vist at de har satt pris på de nye tilbudene. Ingen har glemt at husene var dyre og investeringene store, men det ser ut som om debatten har stilnet – kanskje med unntak av i Stjørdal, hvor temperaturen var høyest og motsetningene sterkest i planleggings- og byggeperioden.

Suksess

Ifølge Arnestad er ikke kulturhusøkonomien så transparent som den burde være.

– Det rokker likevel ikke ved konklusjonen min om at kulturhussatsingen i Stjørdal – samlet sett – er den mest vellykkede. Men generelt har det ikke vært mye snakk om kostnadene ved driften av kulturbyggene i de tre småbyene. I Bodø har det likevel vært noen kutt i konserthusbudsjettet, og faktisk også for biblioteket.

Ifølge Arnestad er suksessen i Stjørdal et resultat av langvarig, inkluderende og forpliktande planlegging, og av at man i kommunen var svært bevisst på å rekruttere kultur(hus)ledere som ville og kunne realisere intensjonene med kulturhuset.

– Her feilet man det første driftsåret i Hamar. Og i Bodø gikk det dessverre slik at politikerne abdiserte, og det lokale kulturlivet ble ikke lyttet til, når Stormen konserthus KF ble tatt i bruk. Av den grunn ble det mange år med stormer rundt konserthuset. Stormen bibliotek, derimot, ble fort en suksess, i godt samarbeid med brukerne, sier Arnestad til KulturPlot.