Traff virkelig sitt publikum med Dinosaurgjengen

­Aller først: Hva var grunnen til at du vil skrive disse historiene med dinosaurer i front?

– Da mine barn var små, var de også opptatt av dinosaurer. Jeg leste en del serier om dinosaurer for dem da, og flere av dem var fine, også. Men samtidig følte jeg at dette kanskje kunne gjøres med en annen vri; mer spennende, fartsfylt og morsomt!

– Da jeg noterte mine tanker om serien i starten, skrev jeg at «historiene kan være en slags blanding mellom eventyr og Donald». Og at barn samtidig kunne lære noen artige fakta om ulike dinosaurer. Slik tror jeg bøkene om Dinosaurgjengen også har blitt.

Gi oss noen stikkord om hva som venter oss når vi åpner permene og begir oss inn i dette universet.

– Alle historiene handler om kompisene Rasmus og Trym. Rasmus er et veldig engstelig tyrannosaurus-barn, som aller helst vil leve et stille og rolig liv hjemme. Men det blir det fint lite av. For vesle Trym Troodon kommer alltid susende inn i starten av hver bok og vekker ham, grytidlig om morgenen, alltid ivrig og med et nytt eventyr klart!

– Mysteriene og oppdragene fører dem gjerne inn i Sumpskogen, der det som regel lurer lumske dinosaurer og andre finurlige skapninger.

Hvor mye vet du om fortellingen når du setter deg til tastaturet, og hvor mye blir historien til mens du går?

– Jeg jobber mye med ideene til historiene, og får også hjelp noen ganger til dette. Blant annet av Lars Rudebjer (illustratøren) og redaktøren vår, Joakim.

– Til og med mine egne barn har funnet på ideer til bøkene! Så knar jeg dette litt mer sammen, og lager et plott. Når jeg endelig setter meg ned for å skrive, har jeg det meste klart. Men det blir alltid litt improvisasjon underveis, også.

Hva tenker du er grunnen til at disse bøkene er blitt så populære?

– Den viktigste grunnen er nok at dinosaurer er ENORMT populært blant barn. Jeg tror også de liker spenningen og humoren i bøkene. Og at de appellerer til barns fantasi. Ikke minst gjennom Lars Rudebjers detaljrike illustrasjoner.

– Jeg tror også at barn kan kjenne seg igjen i karakterene, den småengstelige tyrannosaurusen Rasmus og ivrige Trym. Det har også vært overraskende takknemlig å ta opp emner barn er opptatt av, slik som eksempelvis vennskap, via fortellinger om dinosaurer.

– En siste ting som fenger, er kanskje alle gjentakelsene. Barn elsker gjentakelser! Det skaper en pirrende forventning. For eksempel blir Trym spist av bestemoren til Rasmus i hver eneste bok – bare på ulike måter. Men hun må spytte ham ut igjen, da, og si unnskyld.

Hva tenker du er den beste grunnen til at vi voksne også skal lese bøkene?

– Bare det å lese høyt for barn er jo gull verdt i seg selv, også for voksne. Jeg tror også voksne vil like humoren i bøkene. Og de vil naturligvis like Lars Rudebjers flotte illustrasjoner. Av og til legger Lars og jeg inn noen gags myntet på de voksne, også.

Det kommer to bøker i år, en i juli – og en i oktober. Fortell litt om handlingen i disse.

– Begge bøkene er faktisk det vi kaller «apropos-bøker», det vil si at de er skrevet til en spesiell høytid. I «Halloween-festen» skal Rasmus og Trym gå knask eller knep. Rasmus synes det er veldig skummelt, men blir likevel med. Underveis møter de flere i gjengen, og de får seg mang en overraskelse bak dørene de banker på!

– I den andre boka, «Julegaven», blir Rasmus vekket av en fortvilt Trym. Den store pakken fra morfaren hans, som skal inneholde «verdens beste overraskelse», er ikke kommet fram til julaften som avtalt. Både postbudet og julegaven har forsvunnet i Sumpskogen. En meget motvillig Rasmus lar seg overtale til å bli med og lete etter den.

Kommer dere til å gi dere med den tiende boka – eller er det flere historier på lur?

– Vi gir oss så visst ikke! Vi har manus til to bøker klare også neste år, de heter «Monsterkrokodillen» og «Ballongferden». Oops, her ble det visst en snikpremiere på titlene …

Dinosaurer har en spesiell appell på unger – hva tror du er grunnen til dette, og var du litt «smart» da du valgte deg disse sagnomsuste kjempene som hovedpersoner?

– Jeg var faktisk mye smartere enn jeg hadde anelse om! Appellen som dinosaurer har på barn, har overrumplet meg helt. Men det er jo litt fint, også, å oppdage at du er lurere enn du trodde. Det skjer ikke ofte.

Hva ville være det beste kompliment et barn kunne gi deg etter å ha lest om dinosaurgjengen?

– «Det var kjempegøy!»