– Diktene er ofte et resultatet av noe jeg har forsøkt å si i flere år

­

Hva skriver du dikt om?

– Jeg skriver med utgangspunkt i å ville fatte noe om forholdet mellom jeget og verden. Å se er viktig for meg - derfor skriver jeg ofte ganske billedlig -, og å lade språket med følelse. Det aktuelle og det såkalt «evige» er ikke nødvendigvis atskilte forhold hos meg. Begge deler er der. Heller ikke det personlige og det politiske lar seg skille; jeg er opptatt av å skrive personlig, men også å se ut i verden.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Ja, alt virker inn. Erkjennelser fra eget liv blander seg med det dagsaktuelle. Diktene heller kanskje mer mot det erfaringsbaserte, der så vel det personlige som det politiske er noe som jeg har kjent på kroppen. Virkeligheten innhenter en på det mest brutale vis. Slik handler det kanskje ikke så mye om å «hente inn ideer». Jeg lar meg også inspirere av litteratur og kunst, både eldre og samtidige uttrykk.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Det har liksom bare alltid vært sånn. Jeg begynte å skrive dikt da jeg var 15-16 år gammel, og har siden rendyrket den uttrykksformen. Det er faktisk sånn at jeg leser mer essays og filosofisk litteratur enn romaner - og så leser jeg selvfølgelig en hel del poesi.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– En solidaritet med det djupest menneskelige, kanskje. Og en kombinasjon av følelse og ansvarlighet. Etikk og estetikk - hvordan en uttrykker noe på en forsvarlig måte - er djupt forbundet med hverandre. Det må stå om noe i diktene, både personlig og i det en kunne kalle for «virkelighetsforhandlingen». Jeg kommer ikke unna verden når jeg skriver.

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?

– Diktet «Hagl» er viktig for meg. Diktet snakker ganske godt for seg selv, tror jeg.

HAGL

Angsten minner om det hvite vårlyset

når fjorårsgresset ligger falmet

«Jeg er ikke menneske i sånt lys»

Det er slik jeg sier det til andre

Angsten får den gylne åkeren til å se hvit ut

Uskyld eller skjønnhet fins ikke i angsten

Angsten ser mirakler overalt,

også i haglkornene som faller

mot asfalten en lummer sommerdag

Angsten er blind som alle sangere og siere er blinde

og alle med en kjærlighet så stor at ingen kan ta den imot

Angsten bekjenner, den rolige sjelen betror seg

Angsten snakker om Gud eller tilgivelse,

men kan verken be eller tilgi

Angsten babler i vei uten meg

Angsten lyver og insisterer

på at den snakker sant

som dikt uten plass

til en sjelskverulant

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Både og. Noen ganger kan det gå fort, og jeg skriver et dikt nærmest ned i ett sveip, slik det blir trykket i boken, men dette hører med til sjeldenhetene, kanskje gjelder dette bare ett eller to dikt i hver samling. Som oftest er diktene et resultatet av noe jeg har forsøkt å si i flere år; motiver og temaer jeg har prøvd å formulere, men ikke har fått til, men så plutselig løsner det.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Jeg tror at de som lengter etter poesi finner frem til den. Men jeg vil gjerne bli lest av flest mulig og at folk kjøper diktsamlingene mine. Derfor er jeg mye rundt og leser opp diktene mine. Slik er jeg også min egen formidler.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter - og hvorfor?

– Det er mange diktere som har inspirert meg. På hjemlig grunn kan jeg nevne Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge. Av utenlandske poeter har jeg vært veldig opptatt av den østerrikske Georg Trakl og av den finlandssvenske poeten Gunnar Björling. Begge er radikale i sitt språkuttrykk og i sin tenkning rundt hva det vil si å være et språklig vesen.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din - og hvorfor?

– Kultur - og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, kanskje. Hvorfor? Fordi jeg tror dikt lett lar seg lese mellom alle bunkene med sakspapirer hun sikkert må lese - og fordi poesien er en viktig del av litteraturfeltet, som hun også er minister for.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Jeg vil hjem til menneskene» av Gunvor Hofmo, debutsamlingen hennes fra 1946. Ingen har behandlet 2. Verdenskrig, Holocaust og etterkrigserfaringene så troverdig som henne i poetisk form. Hun mistet kjæresten sin, Ruth Maier, i Auschwitz og tok på seg å være et vitne for henne livet ut.