Kaster lys over skyggelagt århundre

­Og det er nettopp dette prøvelsens århundret forfatteren Atle Næss har valg å trekke fram fra skyggene med boken «Det glemte århundre. Historier fra 1600-tallet».

– I europeisk sammenheng skjedde det veldig mye på 1600-tallet. Det er på sett og vis grunnlaget for «den moderne tid» på vitenskapens område, med navn som Galilei og Newton, men også med starten på virkelig verdenshandel, sier Næss. Han legger til at vi her hjemme har hatt en tendens til å betrakte denne tiden som nokså begivenhetsløst, en litt «glemt» periode mellom reformasjonen og hendelsene som førte fram mot 1814.

Men da Næss oppdaget nordmannen Frederik Bolling, som reiste til det nåværende Indonesia og Kina, fikk han lyst til å grave mer. Det ble startskuddet på sakprosaboken som nå utkommer fra Gyldendal. Her løfter forfatteren fram reelle historier og enkeltskjebner – for at vi nærmest skal kunne lukte og sanse denne for oss fremmede verdenen.

Blant det han tryller fram for vårt indre øye, er fortellingen om en kvinne ble beskyldt for å stå i ledtog med djevelen etter å ha drept ektemannen sin med øks. En landsens prest led kvaler da han måtte begrave mange av sognets døde etter pest, og ikke rakk å føre dem inn i kirkeboka. Og vi får selvfølgelig lære mer om nevnte Bolling; en pengelens student som vervet seg til tjeneste i Østen. Han kom blakk tilbake – men med eventyrlige beretninger i skipskisten.

Veldig levende

Næss var i gang med sin historiske «vandring» da pandemien kom og gjorde bokprosessen vanskeligere, blant annet i form av reiseforbud.

– Dermed ble det i stedet en god del korrespondanse med museer og fagfolk. I tillegg har det vært mange bestillinger av utenlandsk faglitteratur. Heldigvis er mange viktige kilder nå digitalt tilgjengelige, og både mitt lokale bibliotek i Ski og Nasjonalbiblioteket har hjulpet til, sier forfatteren – som understreker at han har blitt møtt med stor velvilje overalt der han har henvendt seg i jakten på 1600-tallets essens.

Og så skjedde det han håpet mest. Historier steg ut av støvete dokumenter og gamle nedtegnelser. Med bakgrunn som romanforfatter, har han ingen problemer med å se for seg både personer og begivenheter.

– Skulle jeg velge én gruppe enkeltskjebner, måtte det være de kvinnene som ble brent som hekser i Rygge i Østfold på 1620-tallet. Her gir rettsdokumentene et tydelig – og grusomt! – bilde av hva som skjedde, sier han til spørsmålet om hva som har gjort mest inntrykk.

Det er ikke tilfeldig at han landet på sakprosasjangeren, selv om det nok var historier her som kunne blitt fengslende romanstoff.

– Disse historiene er så spennende i seg selv at det kjennes feil å dikte videre på skjebnen til folk som faktisk har levd, slår han fast.

Skapte håp

Tiden Næss beskriver, var en tid med svært sterk gudstro. Man kan saktens spørre seg om den svært så religiøse overbevisningen bare var til besvær.

– Godt spørsmål! Religionen var utvilsomt et viktig instrument for kontroll av enkeltmenneskene, og vi oppfatter den nok som undertrykkende. Men vi skal også huske at religiøs opplæring førte til ganske utbredt leseferdighet – og ikke minst at religionen tross alt reiste en himmel og et håp over en tilværelse som for mange var preget av fattigdom og nød, sier forfatteren.

Han ser også at det var større mobilitet blant befolkningen på denne tiden enn vi kanskje ser for oss.

– Naturligvis ble de fleste værende i det området der de var født, men skipsfarten var i ferd med å ta seg opp, så mange nordmenn kom seg ut i verden. Som historikeren Sølvi Sogner har vist, var det også et forbausende stort antall unge kvinner som dro ut, særlig til Nederland. Menn som ville studere, måtte jo til København, men det var også en del som dro videre til andre europeiske universiteter.

Dersom Næss hadde hatt en tidsmaskin, er det nettopp 1600-tallet han ville besøkt, forteller han. Men han er forberedt på at det ikke bare ville være glede og velstand som møtte ham.

– Den største utfordringen med å være menneske på 1600-tallet, var nok for de fleste det daglige slitet for å klare seg, skaffe mat, overleve sykdom samt unngå ulykker og krig, sier han. Og forteller at selv om forskjellene kan virke store, så finnes det også likheter med denne epoken og vår egen tid.

– Man kan tenke på den medierevolusjonen som utbredelsen av trykkekunsten var; kanskje like betydningsfull som vår digitale revolusjon når det gjaldt å spre opplysninger – og løgner! Eller spenningen mellom sentrum, som den gangen var København og kongen, og periferien, en politisk realitet den dag i dag, ser forfatteren til NTB.