Filosof Hilde Vinje peker på at mange i dag tenker på lykken som en flyktig følelse, men i boken spør hun om de gamle grekerne kanskje var inne på noe. De mente livslykken henger sammen med hvordan et liv utvikler seg – over tid.
Feroz M. Shah

Kan de gamle greske filosofene gjøre oss litt klokere på lykken?

Publisert: 23. mars 2022 kl 15.33
Oppdatert: 23. mars 2022 kl 15.45

Filosofen Hilde Vinje er på banen med boken «Én svale gjør ingen sommer», som springer ut av en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo, hvor hun blant annet gikk Aristoteles' tanker om lykke nærmere etter i sømmene. Til spørsmålet over, svarer hun:

– Min konklusjon er at det kan de. Men når det er sagt: De gir ikke bare gode svar. Noen ganger kan tenkningen til de gamle grekerne virke merkelig og fremmed, men dersom vi leser oss inn i den, blir det også enklere for oss å betrakte våre moderne antakelser om lykke med et blikk utenfra.

Av de gamle filosofenes tanker om lykke, finner Vinje mest resonans hos Aristoteles, som levde for 2400 år siden. Lykken er noe som, ifølge ham, oppstår dersom vi får utfolde oss som mennesker og virke på vårt beste, forklarer hun.

For der mange i dag tenker på lykken som en flyktig følelse, var mange av de gamle grekerne av en annen oppfatning. De mente det var en sterk sammenheng mellom lykke og hvordan et liv utvikler seg – over tid.

Penger og lykke

– Ikke minst mente Aristoteles at lykke er et prosjekt som tar tid. Han anerkjenner riktignok at lykken avhenger av et element av flaks, men han får likevel lykke til å handle om mer enn bare medgang, forklarer Vinje.

I dag kan man få inntrykk av at lykke er synonymt med penger. Eksklusive middager, luksuriøse hotellopphold og dyre ferier lyser mot oss på Instagram.

Saken fortsetter under annonsen

Hva tenkte egentlig de gamle filosofene om pengers viktighet for lykken?

– Forestillingen om at lykken er det samme som ren velstand fantes også i antikken. Men de antikke tenkerne jeg har inkludert i boken advarte mot å tro det.

– Vi trenger riktignok et minimum av penger for å klare oss, mente de. Men de var klare på at penger i seg selv ikke er kilde til lykke. Det handler heller om hvilke personer vi er – og hvilke handlinger vi utretter med de ressursene vi har, forklarer hun.

Viktigheten av flokken

En annen rådende tanke om lykke i dag, er den som handler om fellesskap gjør oss godt. I pandemitid økte psykiske plager i takt med at de sosiale arenaene forsvant. Per Fugellis sitat «Ikke vær et 1-tall på jorden, bry deg om flokken din» har truffet mange, men tanken er langt fra ny, forteller Vinje.

– Aristoteles mente for eksempel at mennesket er et sosialt vesen, og det skinner igjennom i hans tanker om lykke. Et grunnleggende poeng i hans etikk er at vi må virkeliggjøre vårt potensial som mennesker for å bli lykkelige. Siden et menneske er et sosialt vesen, kan det ikke utfolde sine evner og bli lykkelig i ensomhet. Det kan bare skje i samspill med våre medmennesker, framholder Vinje – som tror det ville oppstått mange spennende diskusjoner dersom Solon og Aristoteles besøkte vår tid.

– De ville nok bli overrasket over hvor opptatt vi er av de små tingene i livet. For dem ville det gitt liten mening å bli spurt om hvilke hverdagsgleder som gjorde akkurat dem lykkelige, eller hva de husket som den lykkeligste dagen i livet. De var vant til å tenke at lykken, den hang sammen med de lange linjene i et liv.

Saken fortsetter under annonsen

Krever innsats

Det er mange tanker fra antikkens tenkere som for lengst har havnet på filosofiens skraphaug, understreker Hilde Vinje – og nevner forestillingen om at grekere er bedre enn andre folkeslag, at noen mennesker egner seg best som slaver, eller at kvinner fra naturens side er underordnet menn.

Men at det også finnes betraktninger der som virkelig snakker til oss også i dag, det er ikke Vinje i tvil om.

– Ikke minst dette som går på at lykken ikke er noe som angår et enkelt menneske alene, at den alltid vil være flettet sammen med hvordan det går med våre nærmeste.

Mange vil nok også kunne relatere til de gamle grekernes tanker om at lykken handler om hvem vi er og hvordan vi handler. Uten innsats, mente de, vil livet aldri bli fullstendig og lykkelig, forklarer Vinje videre – og legger til om hvor hun selv har havnet i synet på lykken, etter mange års forskning og filosofering.

– Selv mener jeg at lykken best forstås i lys av hvordan det går med oss over tid, et perspektiv jeg ikke tror er ukjent for oss i dag. Det er nok flere som tenker at for å være lykkelig, så må man være tilfreds med livet – som helhet.

Ledige stillinger – kulturjobb