Mina Edvardsen (pseudonym) er aktuell med boka «Jeg håper du er død».

DERFOR ROMAN: – Jeg ønsker å vise min side av en historie som har blitt brettet mye ut i media

Redaksjonen
Publisert: 10. mai 2022 kl 08.00
Oppdatert: 10. mai 2022 kl 08.58
­Mina Edvardsen (pseudonym)
  • Bosted: Østlandet
  • Aktuell med boken: «Jeg håper du er død»
  • Forlag: Vigmostad & Bjørke
  • Antall sider: 113

 

 

Hva handler romanen om?

– Romanen er en storesøsters fortelling om hvordan det er å møte broren sin først i voksen alder, så uten forvarsel oppleve at han reiser til Syria for å slutte seg til IS, hvor han dør. Romanen viser søsterens følelser både når broren er i Syria, og etter at han er død, og utforsker hennes tanker rundt broren og hans valg. Hvordan kan man elske en IS-kriger? Hvordan kan man hate en bror? Hva slags menneske er man når man ønsker sin egen brors død?

– Sorg er et stort tema i boka, søsteren går igjennom en sorgfase uten at noen rundt henne vet om det, siden ingen kan få vite at hun er søster til en IS kriger. Sentrale temaer er sorg, skyld og skam.

Saken fortsetter under annonsen

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Ja, dessverre. Romanen er i stor grad basert på egne tanker og følelser som jeg hadde da broren min sluttet seg til IS, og døde. Å skrive boken har vært et terapeutisk prosjekt for å bearbeide denne perioden i livet.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg ønsker å vise min side av en historie som har blitt brettet mye ut i media, og hvordan jeg har opplevd å stå i denne situasjonen. Det har vært viktig for meg å ta eierskap over historien, og fortelle hvordan jeg opplevde det hele.

– Selv bak en IS-kriger står det personer igjen som sørger, samtidig som man føler avsky over valget hans. Jeg ønsker også å vise et menneske som står i en sorg etter å ha mistet en man er glad i, med alle de komplekse følelsene som kommer da. Dette håper jeg mange kan relatere til.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg hadde ikke skrivesperre i det hele tatt, romanen nærmest skrev seg selv da jeg først begynte. Jeg tror det er fordi jeg hadde tenkt på den så lenge, så den lå på en måte allerede klar, det var bare å feste den til papiret. Noe av romanen er også bearbeidede dagboknotater, så de delene var allerede skrevet.

– Jeg opplevde det som veldig forløsende å skrive romanen, siden den består av tanker og følelser jeg hadde gått med i flere år, så når jeg først begynte å pirke i det vonde nærmest rant ordene ut.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver alltid førsteutkastet for hånd, jeg synes jeg skriver bedre med en penn i hånden, enn foran en skjerm. Det tar litt lengre tid, men det er verdt det.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Annie Ernaux er en stor inspirasjon. At man kan gjøre om eget liv til litteratur, til fortellinger som kan bety noe for andre, slo meg først da jeg i sin til oppdaget hennes forfatterskap. Det er en god følelse å kunne bruke «elendigheten» til noe kreativt.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg har alltid ville bli forfatter, det er klisjé, men sant. Min første «bok» skrev jeg i første klasse, den handlet om marsvin, utrolig nok. Den har, heldigvis, gått tapt i løp av årene.

Nevn én person du håper leser boken?

– Velger en gruppe her, istedenfor en person: De som skrev de styggeste kommentarene i kommentarfeltene da broren min døde. Kanskje vil boka vise at også bak IS-krigere finnes det pårørende som er helt vanlige folk.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Et lite liv av Hanya Yanagihara. Det er en utrolig sterk roman, som man sent glemmer. Har sjelden grått så mye som da jeg leste denne.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat nå leser jeg The Year of Magical Thinking av Joan Didion, en sterk bok hvor Didion forteller om året hvor hun både mistet mannen sin og opplevde at datteren ble alvorlig syk. Didion har fine, sterke refleksjoner rundt sorg, som jeg kjenner meg veldig igjen i. Anbefales!

Saken fortsetter under annonsen

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Skrive, lese og gå tur i skogen. Jeg synes det er vanskelig å få tiden til å strekke til siden jeg har små barn i huset, men det er til gjengjeld veldig koselig med barn!