– Hvorfor bruke 25000 ord om jeg kan si alt med 25?

Hva skriver du dikt om?

– Jeg har skrevet om så mye forskjellig (miste et barn, kjærlighetssorg, Parkinson, demens, kreft, angst, depresjon, mobbing, selvmordstanker, ensomhet, savn og 22. juli), det er nesten enklere å si hva jeg skriver dikt om.

– Alltid medfølelse, ofte humor, men først og fremst skriver jeg med hjertet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Jeg prøver kanskje å skrive sympatisk og åpent om alle oss i verden eller verden i oss alle.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg liker å være presis, hvorfor bruke 25000 ord (en roman) om jeg kan si alt med 25 (et dikt)? Voilà, dette blir akkurat tjuefem.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Du er ikke alene i å føle deg alene.

Er det et av diktene dine du vil dele?

– Vi mennesker er tilbake og fram, håpløse, så fulle av det, dumme, smarte, stygge, vakre, nøyaktig sånn, men plutselig helt motsatt. Et dikt om sånt vi sier til oss selv.

«jeg finner ut av det»

noen ganger
tenker jeg
det er noe galt
med meg
andre ganger
tenker jeg
det er noe veldig
riktig med meg

jeg finner ut av det

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en idé eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Ja, nettopp. Diktene mine blir til på kort tid etter jeg får en idé eller jeg kan snekre på et dikt i flere år.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Selvfølgelig skriver jeg bare poesi for penga, jeg er et skall av en person, en slesk og iskald kapitalist, meg først, det er mottoet mitt. Eller vent, fullstendig omvendt.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Noen av de døde: Ulven, Hauge og Tranströmer. Noen av de levende: Moodysson, Haagensen og Lothe. Noen av de aller flinkeste i klassen, syns jeg.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din–og hvorfor?

– Det må bli Mette-Marit, på Litteraturtoget, jeg ser det for meg, andre skravler, skriker og lugger, dytter og kjemper om plassen, albuer seg fram, heltente og på, skrytete og utadvendte, og så kan jeg være der, sittende i min helt egen stillevogn.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Jenter på do» av Ida Lórien Ringdal, å, den likte jeg fanden så godt.