– Følte jeg hadde noe på hjertet til ungdommen som var selvopplevd

­Da Myklebust stilte til intervju, holdt hun på å forberede seg til en nynorsk poesikveld i Volda. Hun var fortsatt i en prosess med å finne ut av hva hun ville lese.

– Hvordan føles det å være ute med ny bok?

– Det er en ny sjanger og målgruppe så det føles nesten som å debutere på nytt. Jeg var veldig spent på denne boka, sier forfatteren.

Myklebust forteller at hun nylig hadde sitt første møte med målgruppa, i sammenheng med utgivelsen. Hun sier det var veldig fint å komme til dem med en helt fersk bok. Da hun leste for dem så hun flere som ble berørt.

– Du får ikke bedre tilbakemelding enn det.

Sterke opplevelser i ungdomstiden

Boka springer ut fra noen sterke opplevelser som Myklebust hadde i ungdommen. Hun deler at hun hadde en kamerat som dessverre fikk kreft og døde i ungdomstiden. Å ha disse erfaringene som hun kan formidle til målgruppa, er drivkrafta.

– Jeg følte jeg hadde noe på hjertet til ungdommen som var selvopplevd, sier hun.

Boka handler om protagonisten Mia og vennegjengen hennes. De er ferdig i tiende og skal starte på videregående. I en slik periode er det mye som endres, man begynner gjerne på forskjellige skoler, venner flytter og man mister kontakten. Så forteller forfatteren at det utvikles følelser mellom hovedpersonen og kameraten hennes, Are. Det blir dermed vanskelig for dem å skille mellom vennskap og forelskelse. Så flytter Mia på hybel og kalenderen fylles opp med musikalarbeid og skole. Deretter blir Are alvorlig syk.

– Det er en roman om vennskap, om hvor viktig det er i ungdommen, forteller Myklebust.

Hun forteller at hun i prosessen har gjort et dypdykk i dagbøkene sine fra den tiden.

–Det var morsomt å gå inn i de tankene jeg hadde på den tiden. Selv om det er 20 år siden er det noe universelt, jeg tror ikke ungdommen har et så endret følelsesliv nå, sier hun.

Nynorsk er en del av identiteten

– Hvor viktig er det for deg å skrive på nynorsk?

– Det er utenkelig for meg ikke å gjøre det. Det er helt naturlig, samtidig er jeg helt bevisst på det. Å skrive gode nynorske bøker er veldig viktig i alle aldre. Det er en stor del av min identitet, uløselig knyttet til mitt forfatterskap, sier forfatteren.

Myklebust skriver både poesi og prosa og har som oftest flere prosjekter gående samtidig. Da bruker hun å veksle mye i manus. Når hun skriver roman må hun ha det varmt hele tiden, mens i poesien kan hun plukke ut et enkelt dikt eller en linje, som hun kan jobbe med i flere dager. Så forteller hun at hun er både forfatter og småbruker på heltid.

– Jeg har arbeidsrom på loftet. Når jeg jobber på gården er det også mye som foregår i tankene.

Forfatteren inspireres gjerne av selvopplevde ting. Men hun kan også hente inspirasjon fra noe så alminnelig som en lukt eller en observasjon. En tanke som strekker seg lengre enn hun hadde tenkt, kan også bli en fin inspirasjonskilde. Livet på gården inspirerer henne helt klart.

Vil gi ungdommen god litteratur

Det å formidle et budskap med det skrevne ord som plattform, er veldig viktig for Hilde Myklebust. Hun er veldig opptatt av at barn og ungdom skal ha gode bøker å få fatt i. Det er viktig å skape god litteratur av det. Myklebust håper alle bøkene hennes formidler noe viktig.

– Alle leser bøker forskjellig, og samspillet mellom forfatter og leser er spennende, sier hun.

Av forfattere som er flinke med formidlingen av budskap, trekker hun frem barnebokforfatteren Maria Parr. Parr får fram viktige budskap og verdier som ligger i bunnen.

– Kan du beskrive den nye boka med tre ord?

– Sterk, rik og lysende.

Døden er en jævel

Hildes favorittkarakter fra den nye ungdomsromanen er Are. Hun utdyper dette med at det er han som blir syk i boka. Så trekker hun også fram bestevenninna til hovedkarakteren, som heter Else. Mens når det gjelder hvilken karakter hun liker minst, nevner hun sykdommen til Are som den jævligste karakteren. Hun legger til at døden er en jævel og er ganske fremtredende i boka.

– Hva er den største forskjellen mellom å skrive dikt og romaner?

– Når jeg skriver dikt har jeg ikke noe å gjemme meg bak, alt blir veldig synlig. Nå prøver jeg å få til det i prosaen og. Jeg bruker også poesi i alle bøkene mine, poesien er spydspissen inn i språket, forteller Myklebust.

– Hvor viktig er samarbeidet med redaktøren?

– Det å ha en redaktør som ser potensialet og er med på prosessen har vært veldig viktig. Det er utrolig fint å ha en god støttespiller som ser teksten din.

Myklebust innrømmer at hun ikke har opplevd vesentlige endringer i boka, etter at redaktøren satte sitt preg på den. Men hun legger til at en god redaktør skal se det forfatteren ikke ser. Hun forteller at det er forfatter Brynjulf Jung Tjønn som har vært hennes redaktør med den ferske romanen.

Jobber med ny diktsamling

Planene videre for Hilde Myklebust består i å starte på en ny diktsamling. Deretter skal hun kaste seg over manuset til høsten. Hun gleder seg til en god skrivehøst hvor hun får gått tilbake til poesien.

– I sommer blir det gårdsarbeid og ferieliv, sier Myklebust.