– Dette dramatiske faktum mener jeg virkelig fortjener en roman

Hva handler romanen om?

– «Taus savanne» er bok to om Even Stubberud, tidligere leder for en topphemmelig antiterrorenhet. Nå søker han en ny tilværelse i Kenya, for å stanse den nådeløse nedslaktingen av elefanter og annet dyreliv som foregår der. Det skal imidlertid vise seg at det er sterke krefter som står bak krypskytingen – med forgreininger til en av verdens mektigste nasjoner.

– Og når Stubberud starter en personlig vendetta i Nairobi, som truer med å kaste Norge inn i et diplomatisk mareritt, synes det å være bare en utvei: Even Stubberud må dø.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Hvert 20. minutt skytes en elefant, og fortsetter det i dette tempoet, vil elefantene være utryddet om ti år. Dette er likevel bare et symptom på et enda større og mørkere bilde: Antall ville dyr, fugler, fisk og insekter på planeten vår, er nå redusert med 80%. Dette dramatiske faktum mener jeg virkelig fortjener en roman.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Selvsagt ønsker jeg først og fremst å gi leseren en neglebitende og altoppslukende leseopplevelse, men hvor man i tillegg sitter igjen med ny kunnskap og innsikt, her om hvordan vi mennesker legger naturen øde etter oss.

– Samtidig ønsker jeg å vise hvordan enkelte stormakter fører en fanatisk kamp mot demokratiet, fra bruk av nettroll og cyberangrep til hybridkrig og nå Russlands grusomme invasjon av Ukraina.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg pleier å si til meg selv at såkalt skrivesperre rett og slett er latskap. Det kan være både tungt og vondt å skulle dikte opp ny handling hver bidige dag, men når man har valgt å ha dette som yrke, får man bare være disiplinert og jobbe på. Da løsner det etter hvert.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Kanskje at jeg har nokså lite klart for meg hva boka skal handle om, når jeg starter på den. Som regel dreier det seg mer om en anelse enn et klart plot, jeg ser for meg et par scener som jeg vet må med, og så setter jeg i gang. Ideene kommer etter hvert, historien bretter seg ut og snart ser jeg hvor dette skal ende.

– Og så gjør jeg mye research. Det er nesten det morsomste med hele prosessen!

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det er en drøss dyktige forfattere jeg beundrer og som inspirerer meg. Det mest inspirerende er likevel leseren der ute. Vedkommende fortjener at jeg gjør mitt aller, aller beste, og derfor har jeg som målsetting at jeg skal forsøke å skrive stadig bedre for hver eneste bok jeg setter i gang med.

Nevn én person du håper leser boken?

– Mitt håp er at boka kan gi kunnskaper om og innsikt i hva som skjer med naturen vår, og kanskje til og med være med på å føre til en bedring. Da hjelper det ikke at én spesiell person leser den, men mange. Jeg tror at vi må igjennom en mentalitetsendring hvis de restene av naturen som vi sitter igjen med, skal reddes. Det ønsker jeg å bidra til.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Det er en lang rekke med bøker jeg synes er svært gode og som jeg kan anbefale, i krimsjangeren strekker de seg fra Umberto Ecos «Rosens navn» til James Lee Burkes serie om Dave Robicheaux. «Jeg er pilegrim» av Terry Hayes må også nevnes.

– Men smaken er som baken, og livet er for kort til å lese dårlige bøker. Så den boka jeg anbefaler aller høyest, er rett og slett den du faller pladask for.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Lucias siste reise» av Vetle Lid Larssen. Som gammel idéhistoriker setter jeg stor pris på en god historisk roman som dette, av en sprenglærd og inspirerende forfatter, med fascinerende stoppesteder gjennom Europas spennende og viktige historie.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å lære meg alskens håndverk, som snekring og muring, mer tid til å studere og fordype meg i et utall av emner, mer tid til reising og ikke minst tid til å stå ved drømmeelva med fluestanga i hånda. Jeg begynner å innse at tiden her på jorda faktisk er begrenset, og det stresser meg en smule.