Jenny C. Wüsthoff er aktuell med novellen «Skyggeblind».

Foto: Publizm

Jenny C. Wüsthoff:

– Det kan nok være jeg forsøker å oppnå det samme med tekstene mine som jeg gjør i samtaler med pasienter

Publisert: 20. juni 2022 kl 09.26
Oppdatert: 20. juni 2022 kl 09.47

Hva handler novellen om?

– «Skyggeblind» handler om å være omgitt av skygger helt til du ikke lenger ser dem. Hovedkarakteren i min novelle møter andres behov og smerte hver dag, og slutter med tiden å legge merke til sine egne behov eller smerten hos sine nærmeste.

– Dette er en beskrivelse jeg tror mange i helsevesenet kan relatere til. Alt det vi skal tåle og bære, som over tid kan gjøre oss nummen. Ønsket om å hjelpe gjør at en strekker seg lenger enn man bør, og likevel aldri føler at det er nok.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Jeg har noen år som psykolog på baken, og har absolutt kjent på kroppen hvordan empatitretthet kan snike seg innpå. Det krever kanskje å ha møtt veggen et par ganger for å skjønne alvoret i å ta vare på seg selv for å kunne hjelpe andre.

– Novellen ble på sett og vis en katastrofetanke som fikk frie tøyler, ment å formidle en tilstand mer enn en hendelse.

Saken fortsetter under annonsen

Hva vil du formidle med novellene dine?

– «Skyggeblind» handler om sorgreaksjoner og overlevelse. Novellen tegner en stemning, en håpløshet som spiser seg gjennom sidene fram til historien finner en uunngåelig katarsis. Jeg skriver ofte om psykisk helse i en eller annen form, både implisitt og eksplisitt, og det kan nok være at jeg forsøker å oppnå det samme med tekstene mine som jeg gjør i samtaler med pasienter. Skape noe gjenkjennelig, vise at noen forstår og at motgangen ikke er uoverkommelig.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– Jeg kan bearbeide og bygge på ideer til karakterer og konsepter over tid, men når jeg først setter meg ved tastaturet for å få historien ned på papiret, går jeg strukturert i gang og holder på til jeg har et komplett førsteutkast.

– Akkurat «Skyggeblind», som er min første novelle, tok meg en uke fra unnfangelse til innsendt. Det finnes imidlertid også et univers jeg har jobbet med siden jeg var 18 år, bestående av flere uavhengige manus.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

Saken fortsetter under annonsen

– I ulike faser av utarbeidelsen skifter jeg mellom å skrive på tavle, papir, tastatur, pugge-kort eller nettbrett. Ofte angriper jeg et manus med planlegging og organisering av alle scener fra start til slutt.

– Av og til ender jeg opp med å følge karakterene mine fordi de finner ut at de vil ta en annen vei enn jeg opprinnelig planla, og da vet jeg kanskje ikke hvor det vil ende. Noen ganger kommer de opp med noe bedre enn jeg tenkte i utgangspunktet, andre ganger må jeg skrote det og returnere til planen. Jeg kan stort sett sitte og skrive hvor som helst, men det jeg er mest avhengig av er musikk.

Hvorfor novelle og ikke roman?

– Jeg har ikke skrevet noveller siden grunnskolen, ideene mine har alltid vært for store og ambisiøse. Men jeg meldte meg altså på novellekonkurransen til Publizm fordi jeg ville ha en utfordring, og fordi jeg tror det er mye verdifullt å lære av det komprimerte formatet. Du koker ned ideen din til bare det aller viktigste gjenstår, og du lærer å velge ordene mer nøye når de er begrenset i antall. Alle sansene blir forsterket på denne måten.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Da jeg var 16 år, sendte jeg inn et manus til et stort, norsk forlag. Jeg forstod ikke på det tidspunktet hvor tøft gjort det faktisk var, men den voksne meg applauderer den tenåringen! Det forbausende var at jeg fikk respons. En ung redaktør svarte meg at han syntes dette var bra, og at selv om det aktuelle manuset ikke var noe de ville gi ut, så ønsket han å investere i meg likevel. Han sa at det ikke var noen tvil om at jeg skulle gi ut bøker. Den troen han hadde på meg har vært noe å strekke seg etter, noe å leve opp til.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg tror jeg uttrykte det ganske tydelig allerede i 1. klasse at jeg skulle bli forfatter. Om ikke jeg husker feil var det i 2. klasse at jeg «publiserte» en roman løst basert på mitt eget liv og solgte den på døra til naboene.

Nevn én person du håper leser boken?

– Det må være den forhenværende redaktøren som våget å sjanse på en 16 år gammel jente med en kjempestor drøm.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Det er så mange bøker jeg kunne anbefalt av ulike årsaker, men det jeg er aller mest svak for er de som har så sterke, velskrevne karakterer at du er overbevist om at de lever. Angie Thomas er en av de beste på akkurat dette, og «The Hate U Give» er fortsatt en av de flotteste bøkene jeg noen gang har lest.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– I går fikk jeg tak i «Audiens», den fjerde boka i serien «Halve kongeriket».

Saken fortsetter under annonsen

 

Hvis du måtte velge?

Cappuccino – Filterkaffe

Avis på papir – Avis på nett

Dagens Næringsliv – Klassekampen

The Rolling Stones – The Beatles

Sykkel – Sparkesykkel

Taylor Swift – Lady Gaga

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Lese bok – Høre bok

Ved sjøen – På fjellet

 

Ledige stillinger – kulturjobb