Frida Andersen er aktuell med boka «I tilfelle brann». Foto: Julia Naglestad

­Frida Andersen

– Jeg ønsker å formidle hvor ufattelig fysisk det føles å være psykisk syk

Ellen Lund
Publisert: 11. mai 2022 kl 08.00
Oppdatert: 24. mai 2022 kl 16.05

 

Hva handler romanen om?

– I tilfelle brann er en roman om grensesetting og det å skulle elske seg selv når man helst vil la være. Når den eneste man har å lene seg på er god nok til at du blir, men vond nok til at du litt etter litt forsvinner.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Denne historien kom fra en veldig mørk, isolert og håpløs tid. Jeg var permittert for tredje gang på under 1,5 år, og ble tungt deprimert. Jeg følte meg så ensom at jeg trodde jeg skulle dø – selv om jeg hadde masse fine folk rundt meg, som også slet med sitt.

Saken fortsetter under annonsen

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg ønsker å formidle hvor ufattelig fysisk det føles å være psykisk syk. Jeg ville sette ord på hvordan det føles å krype så langt inne i sitt eget hode og egen desperasjon, at man gror fast og glemmer veien ut, kanskje? Selvverd er grunnmuren for et lykkeligere liv, men veien dit kan tidvis føles brutal og unødvendig.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Jeg slet definitivt mye med skrivesperre. Alt jeg drev med og likte var underlagt restriksjoner, og leiligheten krympet litt i takt med kreativiteten. Det eneste som drev meg til å fortsette var at jeg hadde lovt meg selv at det ikke var dette jeg skulle dø av. Jeg skulle i hvert fall skrive ferdig, så kunne jeg dø etterpå.

– Nå har de planene endret seg, men for meg fungerte det med en morbid motivasjon.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver mye i hodet før jeg faktisk får noe ned på papiret. Min måte å jobbe på er intensiv og litt slurvete, innimellom er skrivingen mer som en irriterende kløe enn det er en utløsning. Jeg skriver best når deadline var i går.

Saken fortsetter under annonsen

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg elsker Ida Frisch, og hennes «Klør» titter innom hodet mitt flere ganger i uka. Min for-alltid-helt Didrik Morits Hallstrøm er også en stor inspirasjonskilde, spesielt da han ga ut en oppfølger (Alt som er ditt) ti år etter den første (Du er ikke død før jeg slutter å elske deg) (med flere andre ikke-tilknyttede bøker i mellomtiden). Han har fått meg til å innse at tid er flytende, og ikke alltid relevant.

– Stig Sæterbakken sin «Ikke forlat meg» har blitt et slags religiøst lesestoff, og jeg får mye trøst i hans maniske, rablete skrivemåte. Marie Aubert har fanget noe med språket sitt, som jeg ikke helt klar å definere, men det har en beroligende effekt.

Nevn én person du håper leser boken?

– Marie Ulven! Så jeg kan gi noe tilbake. Hvis hun liker den, da.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Alle jeg nevnte over! + «Menn som forklarer meg ting» (Rebecca Solnit)

Saken fortsetter under annonsen

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Hahah! jeg leser «Det kommunistiske partis manifest» (i glitter-versjonen!!)

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å være fornøyd.