Bok

DERFOR NOVELLE: – Det var som om fortellingen hadde et sterkt behov for å blir fortalt

Som forfatter og billedkunstner føler Jørund Fiskergård seg hjemme der realisme og drømmer møtes.

Publisert Sist oppdatert

­Jørund Fiskergård Werner (40)

  • Yrke: AKS-Assistent, renholder og kunstner
  • Utdannelse: Skrivekunstakademiet i Hordaland, Kunstskolen i Bergen
  • Bosted: Oslo
  • Aktuell med boken: «Årets novelle»
  • Forlag: Publizm
  • Antall sider: 200

Hva handler novellen om?

– «Årets novelle» er en novelle-antologi. Mitt bidrag i antologien, «Død mann», handler om en mann som tror han ser et lik på gaten utenfor hotellet han bor på, samtidig er han selv i ferd med å gå i oppløsning, mentalt og fysisk.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Novellen er inspirert av et opphold jeg hadde i Blackpool for noen år tilbake. Jeg bodde på et billig og sjuskete hotell, og jeg var deprimert og drakk tett. Jeg så ikke noe lik utenfor hotellrommet, jeg opplevde heller ingenting av det overnaturlige som skjer i novellen min, men karakterens drikkfeldighet og mørke tanker er selvopplevd.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne novellen?

– Den handler om ensomhet, og om å miste seg selv.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med novellen? Hva drev deg i tilfelle til å fortsette?

– Jeg opplever ofte skrivesperre, og mer jo eldre jeg blir, det er som om det å skrive blir vanskeligere jo bedre man blir til det. Men denne novellen var et unntak, den kom av seg selv.

– Det er ikke godt å si hvorfor, noe i teksten engasjerte meg, det var som om fortellingen hadde et sterkt behov for å blir fortalt.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg liker å klippe og lime i egne tekster, stokke om på ting. Noen ganger tar jeg biter fra forskjellige tekster, syr de sammen og ser hva som skjer. Noen ganger blir det en interessant bastard, andre ganger ikke.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Franz Kafka, jeg leser stadig Kafka på nytt, og det er alltid noe nytt å finne der. David Lynch. Selv om han først og fremst er filmskaper og billedkunstner blir jeg inspirert av hans tanker om kunst, og hans intuitive arbeidsprosess.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Det skjønte jeg da jeg lærte å skrive, når jeg innså hva man kan gjøre med ord. Jeg hadde med en gang lyst til å skape med ordene, fortelle historier.

Nevn én person du håper leser boken?

– Drømmen er at David Lynch skal lese den, hadde han bare kunnet norsk.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Bruno Schulz - Kanelbutikkene. Det er en av de største leseopplevelsene jeg har hatt, språket til Schulz yrer av liv, det er fabulerende og surrealistisk, og hver setning er en ren nytelse. Jeg kan ikke forklare det bedre, det må oppleves.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Istanbul av Orhan Pamuk. Og nå har jeg lyst til å reise dit også.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg skulle gjerne hatt enda mer tid til å skrive.

Powered by Labrador CMS