– Denne gangen krevde stoffet en grad av kompakthet, prekære, korthugde riss

Rune Christiansen debuteterte med «Hvor toget forlater havet» i 1986 og har siden gitt ut elleve diktsamlinger samtidig som han har utviklet et stadig mer markant prosaforfatterskap, med en rekke kritikerroste romaner. Utgangspunktet for Rune Christiansens nye diktsamling er en mors forsvinning inn i glemselen.

Hva skriver du dikt om?

– Om moren min, om erindring og tap, om å lese, og om å reise, om forsøket på å holde fast på det avgjørende småtteriet i livet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Alltid fra mitt eget liv, alltid knyttet til erindring, lesning, tap.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Denne gangen krevde stoffet en grad av kompakthet, prekære, korthugde riss – da ble det dikt.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Liv, erkjennelse.

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling)?

Slutt å tenke på det

Så mye går tapt hver dag:
planteliv, insekter, verden.
Og mor som ikke lenger husker
hvilke sammenhenger hun står i:
barnebarna som stikker innom henne
med den samme ømheten de bar på
da hun uttalte navnet deres
som om de var uforglemmelige
og umistelige, ikke som smykker,
men som kjærtegn.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en idé eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Det er så veldig forskjellig. Denne gang har jeg arbeidet med en viss hastighet.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Jeg tenker ikke på salg. Det gjelder også for romanene. Det er selvsagt en glede om en bok når mange lesere, men det har aldri vært en føring for forfatterskapet.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Ikke nødvendigvis «hvem», men «hva», og det er utvilsomt at jeg alltid har lest mye, at jeg lærte å lese veldig tidlig, at litteratur har vært en så stor del av livet mitt.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din–og hvorfor?

– Nina Ryland, hun har vært mitt faste punkt på Norli i Universitetsgata, dessuten er hun en nær venn. Vi deler erfaringer som jeg skriver om i boken, og vi har mange sammenfallende referanser til film og litteratur

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Den svenske poeten Lars Lundkvists diktbok Tove Olga Aurora fra 1982. Lars Lundkvist er en poet jeg har hatt stor glede av å lese. Vi hadde kontakt en lang periode - telefonsamtaler og brev. Han var alltid så sjenerøs og som ung poet var det en sann svir å bli lest av ham.