Koronabok: – Selv om vi alle levde under den samme pandemien, opplevde vi den veldig ulikt

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Denne boken er skrevet for å løfte frem historiene til folk over hele landet fra koronapandemien. Alle tekstene er skrevet av folk i ulike yrker, aldre og livssituasjoner, og er enten sendt inn til Norsk Folkemuseum gjennom portalen minner.no, eller er transkribert fra muntlige historieintervjuer gjennomført av Memoar. På denne måten får folk fortelle selv om hvordan de opplevde pandemien - relativt ufiltrert.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At selv om vi alle levde under den samme pandemien, opplevde vi den veldig ulikt. Restriksjonene påvirket folk veldig ulikt basert på både geografi, livssituasjon og økonomi, men også hvordan vi taklet de ulike tiltakene blir tydelig. Noen ble sinte, andre ble redde, noen mistet jobb, andre fikk mer jobb. Samlet sett tilfører historiene en større dybde i den nasjonale fortellingen om koronapandemien.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– At så mange historier fra så mange ulike mennesker presenteres i én bok, gir oss helt nye og hittil kanskje ikke kjente synspunkter og opplevelser fra pandemien. Flere enn 100 personer har bidratt, og noen deler av boken består av utdrag fra folk sine dagbøker, mens andre tekster er skrevet ned som øyeblikksbilder fra ulike perioder i pandemien. Flere av bildene i boka er også sendt inn fra folk over hele landet, og samlet sett utgjør alt dette en større fortelling om hvordan pandemien rammet nordmenn generelt.

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– At flere mennesker får delta i den offisielle historieskrivingen.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Forhåpentligvis et mer mangefasettert bilde på hvordan pandemien påvirket folk på forskjellige måter i ulike deler av landet.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Siden vi ønsker at Nasjonalbiblioteket skal åpne et eget arkiv for muntlig historie, håper vi Aslak Sira Myhre leser den og ser verdien av å samle inn vanlige folks opplevelser av samtiden.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Pandemien og deretter krigen i Ukraina førte til utsettelser på trykkefronten. Ellers har det egentlig gått bra.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– Haruki Murakami sin bok «Underground» som inneholder intervjuer med folk som overlevde gassangrepet på undergrunnsbanen i Tokyo i 1995. Gjennom utdragene blir vi kjent med både de som var der og opplevde det, samtidig som vi får et unikt innblikk i den Japanske psyken. Les gjerne også Nobelprisvinner i litteratur Svetlana Aleksijevitsj sin bok «Bønn for Tsjernobyl», som inneholder utdrag fra intervjuer med overlevende fra Tsjernobyl-ulykken.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Annie Ernaux. Få skriver så godt og levende om hvordan det er å være menneske i verden.

Hvis flere forfattere: Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Jeg har gjennomført digitale muntlig historieintervjuer med folk over hele landet og transkribert deler av disse til boka. Audun Kjus har hatt ansvar for det skriftlige materialet som er innsendt via minner.no, mens Aurora Hannisdal har vært bilderedaktør og jobbet mot profesjonelle fotografer.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Vi mener dette er en viktig del av det som kalles en helhetlig samfunnsdokumentasjon hvor vi legger til rette for at alle som ønsker kan delta i den offisielle historieskrivingen til ettertiden.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Å lytte.