Med «Saltstøttens sønn» har Carl Henrik Berge skrevet sin første roman. Den skiller seg ut i bokhøsten, både med sin brutalitet og sin særegne språklige tvist. Foto: Ida Gøytil

Brutal og bibelinspirert romandebut begeistrer

Publisert: 16. november 2022 kl 10.35
Oppdatert: 16. november 2022 kl 10.35

­Med «Saltstøttens sønn» har den litterære nykommeren skrevet fram historien om en by som rammes av en himmelsendt straff – som gjør folk om til saltstøtter.

Romanen byr på grusomme skildringer av overgrep, lepra og fluer, og forlegger Bjørn Aagenæs beskrev romanen som en «makaber odysse over tap og forsoning. Og jakten på en bortkommen far» da han presenterte boken tidligere i høst.

Men om vi grøsser litt i møte med denne brutale verdenen, er det også nok av dem som lar seg begeistre over særegenheten «Saltstøttens sønn» representerer. Blant annet løfter Vårt Lands anmelder fram debutantens klare, visuelle språk, og mener dette er en bok som stadig overrasker.

At utgivelsen skiller seg ut – ikke minst på grunn av språket som er til forveksling likt bibelens – er helt åpenbart.

– Jeg har levd med Bibelen hele mitt liv, så det falt meg naturlig. Eller: Jeg slapp ikke unna den, sier den ferske forfatteren når han blir spurt om valg av skrivestil – og nerve. Han legger til om romanens tilblivelse:

– Jeg skrev på bibelinspirerte fortellinger i ett år, før saltstøtten dukket opp. Og da sa det klikk. Hvorfor det løsnet da, vet jeg ikke helt. Men det fantes med ett noe underlig ved dette motivet. For hva gjør man med et forsteinet menneske? Graver man det ned, legger man en duk over – eller tar man det med seg hjem – og bruker det som en stumtjener? Kan man selge det som en statue?

– Og er et forsteinet menneske dødt eller levende? Er det en slags Schrødingers katt? Et blankt lerret? Slik begynte det, forklarer Berge.

Saken fortsetter under annonsen

Boktyv på ferde

«Saltstøttens sønn» beskrives som en original og brutal fortelling i gammeltestamentlig stil, om menneskers søken og lengsler. Foto: Forlaget Kolon

Du skal ikke lese lenge før du forstår at det er et ganske dystert og smått nådeløst sted forfatteren tar oss med til. På spørsmål om hvorfor det måtte bli så brutalt, svarer forfatteren:

– Jeg tror det korte svaret er at volden finnes i verden. Vi kommer heller ikke utenom at det såkalt «umenneskelige» også tilhører mennesket. Det er en av mange ting skrivende kan og bør utforske.

Man kan også spørre seg om det egentlig er vårt eget samfunn og vår egen tid, som heller ikke den er spart for vold og nød, han på sett og vis skildrer.

– Jeg har ikke aktivt prøvd å speile samfunnet vårt, men jeg tror nesten det er uunngåelig å skrive noe som helst uten at vi på en eller annen måte finner vår egen refleksjon i det, sier forfatteren. Som håper på ulike lesninger av «Saltstøttens sønn».

– Jeg håper noen folk liker den, og at noen folk misliker den. Det vil i så fall bety at verden fungerer som den skal, framholder han – og forteller at bøker finner sine lesere på de underligste vis.

Saken fortsetter under annonsen

– For to dager siden fikk jeg en melding fra en venninne. Hun kunne fortelle at hun hadde vært innom en bokhandel for å kjøpe boken min. Men bokhandleren kunne ikke finne boken noe sted, selv om bokhandleren husket at den nettopp var plassert på hyllen. Så bokhandleren endte rett og slett opp med å sette boken som «mest sannsynlig stjålet» i systemet sitt.

– Det hadde spesielt gledet meg om boktyven leser boken – og liker den. Ja, det ville rett og slett gitt meg en totalt irrasjonell form for fryd!

Det hjemløse mennesket

Som fersk forfatter har Berge fått oppleve dette magiske: Roman-universet vokser fram og kommer på en måte til liv.

– Romanen ble levende for meg på samme måte som døde venner er levende i drømmer. Du snakker til dem. Og de snakker tilbake. Og så våkner man, sier han – og medgir at romanskriving er en krevende øvelse, der man stundom kan ha det fantastisk, og stundom kan ha det ganske forferdelig.

Men rent språklig virker det som om forfatteren har hatt det moro. For blander det seg ikke inn nyere begreper og fenomener i denne gammeltestamentlige verdenen?

– De paraplyene måtte være der, selv om de stikker seg litt ut. Kanskje er det bergenseren i meg. Eller barnet i meg. Det er vanskelig å si, sier forfatteren. Som ikke er fremmed for at noen kan mene at han har tematisert hjemløshet i sin første roman.

Annonse

– Jeg tror det er en allmennmenneskelig erfaring, det å føle at man er malplassert i verden, sier han – og legger til at hjemløshet og flukt også er en del av menneskenes erfaring – til alle tider.

– Mange religiøse tekster, fra Bibelen til Edda, vektlegger verdien av gjestfrihet. Hvorfor er den så viktig? Fordi en vert i dag like så godt kan være hjemløs i morgen, sier forfatteren avslutningsvis til NTB.

Ledige stillinger – kulturjobb