«Avhandling om snøskred» er Tilde Bogens debut som forfatter.
Helge Hansen / Montag
Tilde Bogen

– Alt jeg skriver om kommer fra mitt eget liv, og det tror jeg egentlig gjelder alle som skriver

Publisert: 22. april 2022 kl 08.00
Oppdatert: 22. april 2022 kl 09.02

Hva skriver du dikt om?

– Jeg skriver dikt som rent konkret skildrer mye forskjellig; dyr, mennesker, søvn, jord, alkohol og religion dukker opp likestilt i samlingen. Om diktene har noe til felles, er det at de alle på hver sine måter forsøker å fortolke virkeligheten, og å argumentere for hva som ligger til grunn for den. Det er en avhandling fordi den prosesserer verden dialektisk via en rekke mer eller mindre banale teser.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Alt jeg skriver om kommer fra mitt eget liv, og det tror jeg egentlig gjelder alle som skriver; forfatteren skinner gjennom, enten man vil eller ikke. Det lyriske jeget i mine dikt studerer, lever og observerer verden slik jeg gjør. Samtidig er det formelt sett alltid et visst skille, i at språket – i likhet med all kunst – aldri avbilder virkeligheten som den egentlig er, men etterlikner den.

– Men ja, mye av det er hentet fra eget liv; jeg fører også dagbok, og alt man skriver er jo en del av den enorme personlige skriveprosessen – så det blandes sammen.

Hvorfor dikt og ikke roman?

Saken fortsetter under annonsen

– Diktene mine forsøker å etterlikne veldig spesifikke bilder fra tid eller drømmer. Alt henger sammen, men teksten beveger seg gjennom ulike «øyeblikk», og det tror jeg tar seg best ut i diktform, hvor mystikk og mettethet i teksten ligger som premisser.

– Novelle er også en sjanger hvor disse trekkene for øvrig kan skjelnes, men jeg har personlig mer erfaring med diktbøker enn novellesamlinger, så det føltes nok tryggere, rett og slett. En gang har jeg lyst til å prøve meg på romansjangeren også, så det er sagt.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Altså, jeg mener ikke å formidle for eksempel en moral via diktene, eller å oppfordre en leser til noe som helst. Jeg forsøker å innvie andre i tankene mine, og å kanskje, forhåpentligvis, få andre til å forstå noe nytt, eller se noe på en annen måte. Men samtidig eksisterer de bare som de er. Det viktigste for meg er at det er interessant å lese dem.

Er det et av diktene dine du vil dele?

hendene mine leter i fjæren
jeg sitter med føttene i det kalde saltvannet
jakter på krabbene som løper rundt
solen bryter gjennom skyene
tangen flyter langt der ute
jeg bøyer meg
holder hodet under vann
puster inn

– Dette diktet dukker opp omtrent midt i samlingen, og er på en måte dedikert til barnet Tilde. Som kjent har mennesker en lukkemekanisme som gjør at vi automatisk holder pusten under vann når vi er spedbarn. Etter hvert som vi blir eldre, mister vi denne, og grunnen til at vi ikke drukner hver gang vi holder hodet under vann, må derfor komme bevisst fra rasjonell sans. Men om man ikke har lært seg det eksplisitt, er det ingenting som tilsier at man ikke skulle kunne puste der nede som alle andre steder.

Saken fortsetter under annonsen

– Diktet forsøker å lage en scene som viser til barns nysgjerrighet for verden, som vi alle kan erkjenne er preget av noe naivt og uforsiktig. Slik kan det også kanskje føles når man blir eldre, i alle fall er det noe som fremlegges videre i Avhandling om snøskred.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en idé eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Det varierer veldig, men prosessen bak Avhandling om snøskred har vart i noen år, ja. Samtidig er mange av diktene skrevet relativt kjapt, og lagt til i ettertid av førsteutkastet.

– Ideene er noe av det viktigste, synes jeg, og de kan jeg dvele med ganske lenge. Noen helt konkrete setninger i diktsamlingen har jeg hatt med meg fra jeg var et barn.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Hahah. Om jeg skulle blitt rik, hadde jeg nok ikke satset på poesi. Det er ikke *viktig* for meg at folk leser boken min, heller. Jeg har liksom holdt på for meg selv fra start, og bildene jeg lager får også eksistere, selv om de ikke blir plukket opp av andre. Men jeg vil også ydmykt legge til at jeg blir veldig glad dersom folk likevel gjør det :)

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

Saken fortsetter under annonsen

– Da jeg var 14, gikk jeg på et skrivekurs holdt av Fredrik Hagen, en poet jeg ser veldig opp til. Det gav meg stor innsikt og erfaring i skriving generelt, og siden da har jeg fulgt alle bøkene han har utgitt med stor glede.

– God litteratur inspirerer meg enormt mye, så alle som skriver får meg til å ville bli en best mulig dikter, inkludert Fredrik.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Frode Helmich Pedersen. Han holdt forelesninger da jeg tok innføringsemner i nordistikk, og jeg var med høy sannsynlighet et fjes i mengden for ham. Men det hadde vært stas om han eller en person med tilsvarende verdensvant skepsis hadde erkjent dens eksistens, hehe. Det er lov å drømme.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Det er veldig vanskelig å velge bare én – jeg føler jeg knytter meg til alle diktsamlinger jeg leser! Men for å svare skikkelig må jeg velge Ars Moriendi av Georg Johannesen; den kommer jeg ofte tilbake til.

– Jeg leste den først da jeg var 17, og ble med ett slått av den enormt omfattende symbolikken og de vakre og stygge strofene, pluss det fantastiske etterordet fra 1996. Da jeg igjen måtte lese den som en del av nordiskpensumet, manifesterte den seg som en av mine favorittdiktsamlinger ever.

Saken fortsetter under annonsen

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

 

Ledige stillinger – kulturjobb