– Aldri før har det vært produsert mer norsk drama, og aldri har norsk drama vært mer populært i utlandet

– Norsk tv-bransje befinner seg i en brytningstid og norsk tv-drama i en gullalder, sier forfatter Vilde Schanke Sundet, som har skrevet boken «Television Drama in the Age of Streaming.»

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg er forsker og har skrevet mange artikler om tv, men hadde lyst til å samle tankene i en større helhet. En bok gir mer plass til kontekst og lange argumenter. Jeg synes også tema er viktig: norsk tv-bransje befinner seg i en brytningstid og norsk tv-drama i en gullalder. Aldri før har det vært produsert mer norsk drama, og aldri har norsk drama vært mer populært i utlandet. Samtidig er konkurransen om publikums tid hardere enn noensinne.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Et hovedpoeng i boka er at medieendring må forstås uti fra kulturell kontekst. Mye av faglitteraturen er skrevet ut ifra britiske og amerikanske forhold, og derfor ikke direkte overførbar til Norge. Det gjør nasjonale studier viktig.

– Et annet hovedpoeng er at medieendring ikke skapes av ny teknologi alene. Skal vi forstå hvordan strømming påvirker norsk tv-bransje må vi også forstå hvordan publikum og fans agerer, og hvilke strategier nasjonale aktører som NRK tar i bruk for å tilpasse seg en ny virkelighet. Alt henger sammen med alt.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– I boka kobler jeg analyser av NRK og kjente norske dramaserier som Lilyhammer, SKAM og blank med større debatter om globalisering, allmennkringkastingens rolle i en ny tid, og tv-mediets fremtid. Jeg beskriver hvordan strømming skaper rom for nye produksjonsmodeller, publiseringsstrategier, og publikumsrelasjoner, og hvilke konsekvenser disse endringene har. Jeg kobler også studier av tv-serier med studier av seere og fans for vise hvor rikt og komplisert dette samspillet kan være. I noen tilfelles, som i SKAM, ble jo det fiksjonelle universet mangedoblet gjennom fanaktiviteter og publikumengasjement.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Boka bygger på et stort empirisk materiale: over hundre intervjuer med tv-eksperter og fans, ett års observasjon i NRK, produksjonsstudier av flere tv-serier, samt mange andre kilder og dokumenter. Materialet var krevende å holde styr på. Jeg har også vært tett på mennesker gjennom intervjuer, og var opptatt av å reflektere dem på en okay måte.

Hva vil du oppnå med boken?

– Boka gir et tidsbilde av norsk tv-drama i det første tiåret med strømming. Perioden er en gullalder, men også en brytningstid. Boka viser på den ene siden hvor globalisert tv-markedet har blitt der store globale aktører som YouTube og Netflix inntar sentrale posisjoner i Norge. Mange informanter beskriver en overgang fra et «NM til et VM». På den andre siden viser boka at norske aktører utnytter handlingsrommet til å komme seg ut i verden og tettere på publikum. Konkurransen blir hardere, men verden blir også mindre. Mine studier viser også hvor tilpasningsdyktig og innovativ norsk tv-bransje er. På mange områder er norsk tv-bransje verdensledende.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper boka viser at tv-mediet ikke er døende, snarere tvert imot, og at tv-seeing fortsatt har en sosial funksjon selv om strømming gjør at vi kan velge mer selv. Betydningen av sosiale felleskap er ikke mindre i dag enn tidligere, og tv-mediet skaper fortsatt viktige sosiale fellesarenaer. Jeg håper også boka viser hvor viktig det er å ta populærkultur på alvor. Selv om ting er underholdende betyr det ikke at det ikke er viktig. Til slutt håper jeg leseren ser hvilken genial konstruksjon allmennkringkasting er på sitt beste.

Hvis flere forfattere: Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Boka er skrevet av meg alene, men jeg har samarbeidet med andre forskere i forarbeidet. Viktigst er samarbeidet med Line Nybro Petersen. Sammen har vi dybdeintervjuet nærmere 50 Skandinaviske SKAM-fans i alderen fra 13 til 70 år. Materialet er brukt i min bok, i to artikler vi har skrevet sammen, og til våren kommer Lines bok om fans. Et fruktbart samarbeid!

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Det hadde vært gøy om sjefen i Netflix leste boka og tenkte «Wow, look to Norway!», men vel så viktig er det at andre forskere og studenter leser. Jeg ønsker jo å bidra inn i et felt. Siden jeg skriver om norsk tv-bransje, er det også stas om folk i bransjen leser. Jeg håper jeg har beskrevet en virkelighet de kan kjenne igjen.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Jeg er akkurat ferdig med Vanessa Springoras ‘Samtykket’. Den vil jeg anbefale. Velskrevet, sober og rystende.

– Faglig sett vil jeg trekker frem C. Lee Harrington og Denise D. Bielbys ‘Soap Fans’. Boka er fra 1995 og handler om såpeseriefans i USA, men var bemerkelsesverdig relevant for mine analyser av SKAM-fans intervjuet nesten tjue år etter. Jeg har skribla så mye i boka at den snart er uleselig.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Da velger jeg med manusforfattere som har skrevet seriene jeg analyserer i boka—Anne Bjørnstad & Eilif Skodvin (Lilyhammer), Julie Andem (SKAM) og Knut Næsheim (blank). Norge har en sterk forfattertradisjon, også på manussiden. Det gir mye bra å se på—og forske på.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At krise rammer ulikt og at lykken ligger i en god hverdag. Hvis jeg skal være hakket mindre pompøs: At jeg er enda mer sosiale enn jeg trodde og at jeg elsker å jobbe på jobben.