Venn får vennine

Peter Venn ble vi kjent med i fjorårsromanen «I dag jeg, i morgen du». Vi kjenner ham som en mann med en sykelig morsbinding – så sykelig at Dagbladets anmelder konkluderte med at romanen er «så foruroligende at det ligner en grøsser av Roald Dahl».

I opptakten til høstklare «Agnes natt og dag» har mye skjedd, da ligger han rett og slett i – hold deg fast – en kvinnes seng.

– Det var under henting i barnehagen at jeg fikk ideen til en ny roman. En annen mor fortalte meg at hun tenkte mye på Peter – og lurte på hvordan det gikk med ham.

– Så, på vei hjem, mens jeg gikk gjennom en liten skog, akkurat stor nok til å rykke meg litt ut av hverdagen, kom hun. Romankarakteren Agnes meldte seg, det er nemlig gjennom henne vi får betrakte Peter igjen, sier forfatteren til NTB, og legger til:

– Men først og fremst får vi AgnesŽ betraktninger rundt verden og eget liv.

– Gir mer faen

Kjersti Annesdatter Skomsvold vakte internasjonal oppsikt, også i USA og Storbritannia, med sin kritikerroste debutroman «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». Boken, med en gammel dame i hovedrollen, skrev hun mens hun var alvorlig ME-syk – en tilværelse hun skildret i andreboka, «Monstermenneske». Siden har stadig flere bøker, flere utenlandssalg og godt med prisheder meldt seg. Også privat har det vært mye på gang for Skomsvold.

– Jeg har gått fra å bare ha meg selv å tenke på, til å stifte familie. Det er blitt tre barn på fem år, sier forfatteren.

Men all ståhei og familiekaos til side: Det er fortsatt det ensomme mennesket som får være hovedpersonen i bøkene hennes. Slik var det med Peter Venn i fjor, og slik er det med hovedpersonen i den høstklare «Agnes natt og dag» – som kan leses helt frittstående.

– Men Agnes er ikke noen outsider på samme måte som Peter, hun jobber som jordmor og har en, for henne, akkurat stor nok vennekrets.

Men Agnes har også en stor sorg i livet sitt, hun har nemlig mistet tvillingsøsteren sin.

– Agnes klarer seg, men hun lever med en uro, og hun har et mørke i seg. Hun er redd for å gjøre noe galt eller feil – eller at noe fælt skal skje igjen. Det å være så nervøs er kanskje ikke så bra når man jobber som jordmor, forklarer forfatteren – og legger til om hele motoren i romanen:

– En dag får hun rett og slett nok. Hun bestemmer seg for å gi mer faen, for kanskje er det ikke slik at hun går til grunne selv om hun senker skuldrene – og går litt nye veier.

Sorgmuntert

Hvordan Agnes' forsøk på å frigjøre seg fra nevrosenes grep går, se det må du nesten lese «Agnes natt og dag» for å finne ut av. Men en ting kan vi røpe: Vår venn Peter Venn er med på reisen. Kanskje er det rett og slett en kjærlighetsroman hun har skrevet?

– Ja, det er jo ikke feil å si. Jeg er i alle fall veldig glad for at Agnes og Peter våget å treffe hverandre – sånn på ordentlig.

Forlaget kaller den nye romanen hennes for «en eksistensielt oppmuntrende fortelling», noe forfatteren synes er en grei beskrivelse.

– Humor og alvor er alltid to sider av samme sak i mine bøker. For at noe skal være morsomt, så må det være forankret i noe dypere, i noe mer alvorlig, mener forfatteren. Som nå planlegger å bruke barseltiden med minstemann uten å la en ny romanidé ta helt overhånd.

– Men vi får se, det har jeg jo sagt før når jeg har vært hjemme i permisjon – og så ble det bok likevel. Jeg har det nok best om jeg kan skrive litt samtidig.

– Helt til slutt, Skomsvold, hva er den beste tilbakemeldingen en leser kan gi deg etter å ha lest «Agnes natt og dag»?

– Det er at boken har betydd noe personlig for leseren – i deres liv. Å lese skjønnlitteratur er ofte lesing på to nivåer, der den ene lesingen handler om det som faktisk skjer i boken. Den andre er tanker som melder seg – om eget liv og virke.