Annonse
Foto: – Serien er planlagt å bli 20 bøker. Jeg håper leserne vil føle at de har vært på en liten tidsreise tilbake til 50-tallet, sier serieromanforfatter Martine Strømsnes. Foto: Cappelen Damm

Tar oss med på feriekoloni – full av 50-tallsnostalgi

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Forfatteren fra Narvik er klar med sin andre romanserie, og denne gangen er det frisk sjøluft og skrål fra badende ved Oslofjorden hun byr oss på.

– Optimismen, fremtidstroen, gjenoppbyggingen, ramser forfatteren som er bosatt i Bodø, opp om tiden romanserien utspiller seg i: 50-tallet.

Det kan kanskje synes underlig at en nordlending, omgitt av vill og verdensberømt natur, har valgt seg området rundt Oslofjorden som nedslagsfelt for en ny romanserie. Men med feriekoloni-ideen ble dette det naturlige stedet å lande, forteller forfatteren. Som dermed måtte fordype seg i kart og faktabøker for å få detaljene på plass.

– Det kan handle om når ulike produkter ble lansert, hvilket badetøy som var på moten, hva unge damer lærte på husmorskolen og hvilken lesebok som var i bruk for tredjeklassene i 1954, forklarer forfatteren – som mener 50-tallet ofte romantiseres i populærkulturen.

– Jeg har forsøkt å skildre det så realistisk som mulig. Personlig tiltrekkes jeg mer av det norske 50-tallet med strikkekofter, Egners lesebøker, skøytehelter, kvelder foran radioen, Agnar Mykles forbudte litteratur, røde anorakker, sagogryn og tran enn det amerikaniserte 50-tallet mange kjenner fra «Grease».

Nysgjerrig

Strømsnes var ganske ung da hun bestemte seg for at det var forfatter hun ville bli, og næring til bøkene hun skriver får hun gjennom å lese historiebøker. Særlig er det hverdagslivet hun vil komme på innsiden av.

– Jeg blir raskt nysgjerrig på hvem de vanlige menneskene var, alt fra damen på posthuset til melkemannen og sekretæren på direktørens kontor. Jeg vil finne ut hvordan de levde og hva de drømte om, det er slik mine bøker blir til, forklarer dama som på dagtid arbeider som jurist. Da kommer det godt med å være A-menneske, hun står nemlig opp klokka fem og sikrer seg en skikkelig skriveøkt før arbeidsdagen tar til.

– Deretter blir det gjerne litt skriving på ettermiddagen eller kvelden. I tillegg skriver jeg alltid i helger og i ferier og synes det er bare kjekt. Å skrive er drømmen, og den påminnelsen får meg alltid raskt i gang de dagene det butter litt imot, understreker forfatteren – som tror serieromaner kan gå en gylden sommer i møte.

– Det er jo perfekt å drømme seg bort i en tidsreise til et gammeldags ferieparadis, spesielt når det kanskje ikke finnes så mange andre reiseplaner i kalenderen.

Pause fra skrivingen

Strømsnes tok en pause fra skrivingen etter at hun hadde skrevet sin første serieroman, «Sølvbåndet». Men det tok ikke lang tid før hun savnet et skriveprosjekt og snart banket 50-tallet på og krevde å få sin egen romanserie. Ikke så rart kanskje, all den tid dette er en tidsepoke forfatteren har fått inn med morsmelken.

– Det beste jeg visste da jeg var liten, var å få høre historier fra «gamle dager», altså fra da mamma og pappa var barn på 50- og 60-tallet. Allerede i ung alder interesserte jeg meg for litteraturen som ble utgitt på 50-tallet og saumfarte loppemarkeder etter lesestoff.

Da hun satte i gang med sitt nye serieprosjekt, steg det ganske raskt fram en ung dame på boksidene. Ragnhild er en kvinne som på mange måter går mot strømmen, hun har drømmer og ambisjoner som går på tvers av både politikk og konvensjoner.

– Med sitt varme hjerte og sterke vilje er Ragnhild en gryende kvinnesakskvinne, forklarer forfatteren – som sier det var spennende å plassere henne på en feriekoloni, hvor kjøkkenkunnskaper verdsettes høyest.

– På 50-tallet var det sterk politisk vilje for kjernefamilien, hvor mor skulle være hjemmearbeidene med barn, og familien skulle klare seg med én inntekt. Brudens gjennomsnittsalder var 23 år, forteller forfatteren. Som altså fant ut at den gode gamle feriekolonien, som Lillebjørn Nilsen synger så nostalgisk om i «Stilleste gutt på sovesal 1», var den perfekte rammen for 50-tallsserien.

– For mange barn var det tøft å bli sendt på feriekoloni, mens andre forteller om riktig gode minner. Det var flere søkere enn ferieplasser, så tilbudet var nok både nødvendig og populært, framholder hun – og legger til:

– Feriekoloniene var et viktig velferdstilbud som kanskje mange ikke har hørt om, eller skjønner behovet for, i dag. Men for mange foreldre på den tiden ble det kanskje redningen å kunne sende bort barna når det ble sommer.

– Det er nettopp disse små hverdagslige parentesene i de store linjene i historien jeg synes det er interessant å skrive om – og løfte fram, avslutter Martine Strømsnes til NTB.

Annonse
Annonse
Annonse