Annonse
I boka til Kristin Ribe er forfatteren Kristin av og til henne selv. Sorg, ensomhet og aliens er stikkordene. Foto: Siri Ursin
Derfor roman

– Sorg er så ekstremt vanskelig å fortelle, selv om man er forfatter

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Hva handler romanen om?

– Dette er en roman om SORG. Forfatteren Kristin, som er litt til og fra meg sjøl, er så aleine at det kanskje bare er aliens igjen.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg mista to mennesker jeg hadde kjent i 20 år, bare gjennom en beskjed: Nå skal du aldri få se dem igjen mer. Og de to fins et sted, men i psykiatrien er det ikke mulig å oppsøke hverandre, det er en betalt relasjon. Det var som om de døde i den setninga. De ble borte fra jordoverflata, og alt jeg kjente var lammelse.

– Jeg slutta å fungere, jeg klarte ikke vaske opp, klarte ikke kjøpe sokker, klarte ikke gå av bussen når jeg skulle. Helt til sameiet skifta fra Canal Digital til GET, og jeg fikk inn H2 og begynte å se på «Ancient Aliens». Og jeg har ikke blitt så fascinert på lenge.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det fins mange romaner om sorg, men ikke så mange om «villet tvang»/«skrivetvang» for å overleve og for å unngå følelsen av verdiløshet. Aktivasjon for å komme ut av lammelse og for å rettferdiggjøre at man puster og spiser.

– Jeg ønsker å si noe om betydninga av å telle, behovet for å holde seg fast i regler og tall når følelser tar overhånd. Man trenger likevel NOEN, og her ble det aliens. Og om det som sto på melkesjokoladen før er sant: «Bidrager til at bevare Sindets Munterhed», håper jeg at også min roman kan være der.

Når begynte du å skrive på romanen?

– Høsten 2017

Når og hvor skriver du?

– For tida har jeg ganske lite struktur over arbeidsdagene mine. Jeg leier et kontor sammen med noen andre, men jeg skriver også mye hjemme. Men jeg kan egentlig skrive overalt, mens jeg venter hos optikeren, eller når jeg sitter på Gardermoen i 6 timer for å kjøre det billigste flyet hjem kl. 2305. Jeg kan jobbe i 2 timer eller 32 timer i strekk, men det er lurest å ligge i nedre del av det intervallet. Men helt i starten av arbeidet med denne romanen, i all lammelsen, skrev jeg kanskje 30 minutter i uka.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har hovedfag i Nordisk, der jeg skreiv hovedoppgave om hva som skaper sammenhengende litteratur. Og jeg lærte, blant annet av Roland Barthes, hvor mye man kan hente ut av en tekst dersom man omformulerer selv de minste snutter av teksten:

– Hva handler denne snutten om? Hvorfor er den ennå ikke god nok? Hvordan hører den sammen med, eller bryter med det andre? Hva trenger den videre? Hvorfor finner jeg ingen løsning? Hvorfor må jeg få til akkurat denne snutten? Og så printer jeg masse. Å se ting på papir er nesten det eneste som duger.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Jeg har vært lamma av sorg i så mange år nå, at jeg har lest veldig lite. Men jeg har sett absolutt alt av «Ancient Aliens», jeg har sett bøttevis av filmer om romferder og fremmede planeter og roboter og aliens. Og så har jeg sett «Shakespeares skjulte koder» på NRK, «The Curse of Oak Island» og lest «Cracking Codes and Cryptograms for Dummies».

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– De to jeg har mista. Gjerne også Knut Jørgen Røed Ødegaard, for det er virkelig noe bra med iveren hans. Og kanskje andre som vokste opp med Bing og Bringsværd. Jeg blei livredd av «Blindpassasjeren» på NRK, og rakk akkurat å lese ferdig hylla med bøkene deres før en pyroman brente ned hele Kongsberg bibliotek i 1988. Sånn i ettertid var det nok et TEGN.

Finnes det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?

– Petter Amundsen: «Oak Island & the Treasure Map in Shakespeare»

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Det er egentlig 2 jeg ville ha snakka med: Roland Barthes, som skrev om tapet av mora i «Det lyse kammer» og i «Sorgens dagbok», men kanskje enda mer Stéphane Mallarmé, som skrev «For en grav til Anatole», sønnen som døde bare 8 år gammel. Mange av diktene i denne samlinga er uferdige, og jeg kjenner det sånn igjen: Sorg er så ekstremt vanskelig å fortelle, selv om man er forfatter.

Hvis du måtte velge?
 

Jo Nesbø – Agatha Christie

Twitter – Facebook

Lydbok - Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagbladet – VG

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Ibsen – Hamsun

Papirbok – E-bok

Fagbok – Roman

Netflix – YouTube

Ved sjøen – På fjellet

 

Kristin Ribe (48)

  • Yrke: Forfatter
  • Utdannelse: Hovedfag i Nordisk Litteratur, NTNU
  • Bosted: Trondheim
  • Aktuell med boka: «Aktivasjon. Handlekraftig vital ENERGI i håp om å få til et møte med ALIENS»
  • Forlag: Oktober
  • Antall sider: 368
Annonse
Annonse

Kristin Ribe (48)

  • Yrke: Forfatter
  • Utdannelse: Hovedfag i Nordisk Litteratur, NTNU
  • Bosted: Trondheim
  • Aktuell med boka: «Aktivasjon. Handlekraftig vital ENERGI i håp om å få til et møte med ALIENS»
  • Forlag: Oktober
  • Antall sider: 368
Annonse