Bok

Fredrik Skavlan på tegneloftet der de 24 illustrasjonene nå å finne både i bokform og – i originalversjon – på Nasjonalbiblioteket ble til.

– Selvbiografien min gjemmer seg i tegningene

– Jeg har ikke planer om å skrive selvbiografi, men den gjemmer seg i tegningene, sier Fredrik Skavlan.

Publisert Sist oppdatert

Nå utgir han en postkortbok fra koronahverdagen, inspirert av den rundt ham. For helt siden han var tenåring har den etter hvert så velkjente programlederen også hatt en tilsynelatende bortgjemt karriere som rutetegner.

«Pondus»-skaper Frode Øverli har kalt ham «en skjult perle», og Skavlan medgir:

– Folk har trodd det er en annen tegner som også heter Fredrik Skavlan. Det har jeg levd greit med. Og jeg skjønner dem litt, for de to tingene henger ikke helt sammen, sier han om komboen høyprofilert talkshowvert med A-kjendisstatus etter et kvart århundre i beste sendetid – og introvert tegner.

Foto En av 24 tegninger tegnet av Fredrik Skavlan som han donerer til Nasjonalbibliotekets samling. Alle tegningene har livet under koronaperioden som tema. Selv trakk opphavsmannen seg gjerne tilbake på tegneloftet sitt. Illustrasjon: Fredrik Skavlan

– I medieverdenen, hvor jeg har befunnet meg i alle disse årene, viser man jo aldri hele seg. Det er bare en bit – for min del i en rolle som jeg har på TV. Man viser ganske mange farger, fordi det er mye forskjellig stoff, men det er selvfølgelig en stor del av meg som ikke har sitt naturlige habitat i et sånt rom.

Tegneloftets betydning

Et rom der Fredrik Skavlan føler seg svært hjemme, er rommet der han trekker seg tilbake for å lage sine særegne streker. Han kaller det tegneloftet sitt, og der «forskanser» han seg.

– Der har jeg alltid en herlig kopp kald kaffe, eller et glass vin om kvelden mens jeg spiller høy jazzmusikk. Til tross for det begrensede repertoaret jeg besitter, føler jeg meg som en tegner. Men jeg skulle ikke si kunstner, for det er altfor fett. Jeg har brukt mye tid på tegneloftet det siste halvåret, og det passet utrolig bra for meg, sier han og utdyper:

– Jeg har vært tegner lenger enn jeg har vært talkshowvert. Det er det helt motsatte livet – det introverte livet. Når du lever så ekstrovert som jeg har gjort til nå, så har det å ha det helt motsatte betydd veldig mye når det gjelder å håndtere denne typen liv, som jeg ikke er så opptatt av, sier han om kjendisstatusen som fulgte med synligheten på skjermen.

«Måtte» ta for seg korona»

Vanligvis har Fredrik Skavlan lagd seg et slags dogme der han prøver ikke å gå i beina på det han kaller «de andre fine avistegnerne vi har i Norge», og heller lage seg sin egen sjanger mer inspirert av amerikansk og britisk avistegning. Tegninger han leverer til Aftenposten og Dagens Næringsliv.

– Jeg prøver å tenke at jeg mer skal fange tiden vi lever i, tidsånden heter det vel, heller enn spesifikke hendelser. Tegninger som skal være morsomme og føles relevante også om fem år, ti år.

Men da koronapandemien traff, ble det brått noe annet. Da han innså han at det var det eneste folk var opptatt av, og det eneste han kunne tegne.

– Det var del av historien, og man måtte gi seg hen til det. Da laget jeg masse tegninger som jeg etterpå tenkte «auda, dette kommer ingen til å synes er morsomt om fem år». For da er dette kapitlet over, og da vil det være rart å tulle med Antibac og kohorter.

Dermed samlet han tegningene i det han kaller «en minnebok fra året du helt vil glemme», inspirert av hverdagslivet rundt seg, som Strand Forlag nå gir ut. 24 ruter som kan rives ut og sendes som postkort til noen man ikke har sett på lenge, «en koselig intensjon», som han kaller det.

– Krevde viss hybris

Fredrik Skavlan er en ekte oldschool-tegner. Som tegner på det han selv innrømmer er «gamlemåten», med pennesplitt og tusj – og ikke på data, som så mange andre. Det fører følgelig til at han besitter originaltegninger, som han tidligere denne måneden skjenket Nasjonalbiblioteket.

– Nå hadde de kjøpt inn noen av mine ting allerede. Jeg hadde ikke turt spørre om jeg ikke visste at de ville ha dem! Det krever jo en viss hybris å troppe opp der og spørre om de vil ha det til samlingen. Tenk så flaut om jeg kom med tegningene og de sa «nei takk»! ler han.

Men de er overrakt og nå behørig arkivert i Nasjonalbiblioteket sammen med annen koronadokumentasjon i denne historiske perioden. Det var imidlertid ikke bare koronaen og lockdown som gjorde at Fredrik Skavlan fikk mer tid på hånden:

Han bevilget seg også en sesong fri fra «Skavlan», før han til høsten tar fatt på å spille inn den aller siste sesongen. Skjønt fri:

– Det er utrolig hvor travel man kan bli når man ikke har noe å gjøre. Jeg innser at min pensjonisttilværelse kommer til å bli et helvete. Jeg har det så travelt! ler han, trillende en sykkel i Sommer-Oslo.

Luksus å ikke vite

For Fredrik Skavlan «er flink til å fylle opp tiden sin med gjøremål».

– Det har en viss sammenheng med at jeg har pådratt meg seks barn. Det tar veldig mye tid. Og så i tillegg har jeg brukt mye av denne våren til å planlegge høstens siste sesong med «Skavlan» som man kjenner det. Det er et langvarig prosjekt som det har vært mye jobb med å finne ut hvordan vi skal lande pent.

For sjefen sjøl vil ikke at medarbeiderne som har jobbet i mange år med å lage «Skavlan» både i Norge og Sverige skal «miste jobben fordi jeg er sugen på å gjøre noe annet». Derfor har «Skavlan»-redaksjonen stått bak et nytt talkshow i Sverige, «Carina Bergfeldt».

– Det ble viktig å få til en suksess som kunne gå videre, og det kan vi takke SVTs vilje til å ta sjanser for, sier Skavlan, som sier at det i Norge ikke vil skje noe mer «akkurat nå».

– Kanskje gjør vi noe mer her også, men foreløpig har vi ikke noe sånt på gang i Norge. Jeg skal vel gjøre noe, men aner ikke hva. Jeg unner meg litt «me-time» i tenkeboksen. Jeg har tross alt visst hva jeg skal gjøre til neste år i 25 år.

– Jada, svarer han på spørsmål om det er penger nok i banken til å være så ubekymret:

– Jeg er jo arbeidsfør og kan tjene penger. Jeg er ikke sliten, jeg vil bare finne på noe nytt. Jeg er en ganske usentimental og lite nostalgisk person, så blikket er oftest vendt fremover.

Powered by Labrador CMS