Roper et varsko om at ungdom og psykisk helse må tas mer på alvor

Hva handler romanen om?

– Ungdommer blir lokket inn i en utfordring på internett ved navn «Blue Whale Challenge». Den består av 57 utfordringer, en for hver dag, og hvor den siste er å ta livet av seg. Når det ruller en selvmordsbølge blant svært unge ungdommer over Haugesund begynner overbetjent Gabriel Fjell å nøste opp i miljøet for å forhindre at enda flere unge dør.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg har jobbet mye med ungdom og psykisk helse, temaet har engasjert meg lenge, og jeg kom over akkurat denne utfordringen da jeg gjorde en del bakgrunnssjekker rundt selvmordsbølger blant ungdom. Det skremte vannet av meg å se slik ondskap satt i system, og så at dette kunne være min vei som krimforfatter å få komme på banen og si noe om problematikken rundt selvmord blant unge i Norge i dag.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil vise mennesker der ute at det i dagens nettbaserte verden finnes mørke krefter som gladelig roter med hodene til skjøre unge ungdommer. Ungdommer som er på vei inn i voksenlivet, men som mangler tryggheten, rotfestet og motstanden som skal til for å stå imot mennesker som manipulerer dem. Jeg vil rope et varsko om at ungdom og psykisk helse er noe vi må begynne å ta mer på alvor.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg slet en del med det moralistiske i det å skrive om et slikt tema, og det var flere ganger jeg stanset meg selv i prosessen fordi jeg mente jeg ikke skrev med hele hjertet i hånda. Det var en del scener der jeg rett og slett måtte psyke meg selv ned i et mørkt hull for å klare å skrive det jeg skulle med troverdighet. Men, sperrer hadde jeg ikke.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Ja, jeg er en notorisk planlegger. Det vil si at jeg plotter hver eneste scene i romanen først. Gjerne 60-80 scener i alt. Beskriver hvor de foregår, hvem som skal være med, hva formålet med scenen er, hva som faktisk skal skje i scenen, og hvordan jeg ønsker å gå ut av scenen for å hekte leseren med meg videre. Så, når alle scenene i boka er ferdig plottet, starter jeg skrivingen. En scene om gangen fra begynnelse til slutt.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det er mange som har inspirert meg. Min kone, selvsagt, som også er en anerkjent krimforfatter. Men jeg har lært mye av andre krimforfattere med en beundringsverdig vilje til å dele sine råd og tips.

– Tom Egeland hjalp meg veldig i 2013 da jeg nesten hadde gitt opp. Etter at jeg debuterte så har jeg studert virkelig dyktige krimforfattere og hva de gjør. Øystein Wiik og Stefan Ahnhem på det å tørre å skrive det spinnville. Anders de la Motte og Karin Fossum på det språklige og litterære. Jørn Lier Horst på hvordan en holder fokuset på en etterforskning og detaljene som nøster opp en sak. Ørjan Nordhus Karlsson på hvordan en bygger opp spenning og action. Nå senest Robert McKee på hvordan en utvikler tredimensjonale karakterer som engasjerer leseren.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper HKH prinsesse Mette Marit leser den. Hun er en utmerket ambassadør for lesing og gjør en kjempejobb for norsk litteratur både nasjonalt og internasjonalt, men hun har forsømt den norske kriminallitteraturen. Jeg håper hun vil se at det også skrives norsk krim med mening, og at også vi har en fremtredende rolle i å sette viktige ting til debatt i samfunnet.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg vil anbefale alle som hevder de ikke liker krim, å lese Karin Fossums siste bok «Bakom synger døden». Rett og slett for at de skal oppdage hvor litterær og gripende norsk krim faktisk kan være.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Mayday» av Grethe Bøe

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Som alle andre forfattere som har en 100% jobb ved siden av ... mer tid til å bli værende i skrivebobla over lengre perioder enn en helg.