Annonse
Tore Renberg opplevde stor suksess og prisheder med romanen «Tollak til Ingeborg» i fjor. Allerede nå er han tilbake, når ny bok i Teksas-serien har meldt seg. «En helvetes fest», mener anmelderne. Foto: Javad Parsa / NTB

Renberg slipper løs Hillevågsgjengen igjen

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Han har gravd i oljealderens skyggesider og gitt oss oppveksthistorier vi aldri glemmer. Nå er Tore Renberg på ferde igjen, denne gangen med ny bok i Teksas-serien. En murstein med den mystiske tittelen «Assalamu Alaikum» (som betyr «fred være med deg» på arabisk) tar oss igjen med til det ville vesten, aka Rogaland.

Ute i Nordsjøen har noen funnet olje, men Renberg slipper til de som ikke får noen glede av det sorte gull. Jani, Rudi og Cecilie har det alt annet enn fett, de har sitt å stri med, og i denne nye boken borer forfatteren dypt i bakgrunnshistoriene deres.

– Hva var det som skjedde med dem, hva var det som gjorde at de havnet der de havnet? Det er dit vi skal nå, sier forfatteren, innom Oslo som snarest.

Hadde ikke peiling

Han har alltid forvirret anmelderne, forfatterskapet svinger friskt mellom sjangre og målformer. Han kan skape en drivende pageturner i det ene øyeblikket, for så å levere noe riktig «høylitterært» og überpoetiskt i det neste. Han har aldri latt seg plassere, og med Teksas-serien ble det ellevilt. Renberg tok for seg av røverromanen, av Dickenske fortellerknep og av sagalitteraturen.

Og Tjensvollgjengen, en gjeng om herjet i Stavanger på 1980-tallet, fikk være inspirasjon.

– De var fryktet, jeg tror det gjorde noe med meg å vokse opp med vissheten om at disse gutta eksisterte i min by, sier forfatteren. Og legger til at han i voksen alder begynte å tenke på dem på en annen måte.

– Som middelklassebarn hadde jeg virkelig ikke peiling. For å skjønne mer måtte jeg intervjue og snakke med fengselsbetjenter, innsatte og politi. Samt folk som i sin tid var i det miljøet. Dette er et på alle måter research-drevet prosjekt.

Renbergs fiktive gjeng fikk navnet Hillevågsgjengen, og bokprosjektet sprengte snart alle grenser. Det ble både veldig stort i omfang, hysterisk morsomt, vilt og mørkt – og med et svært myldrende persongalleri.

– Givende og samtidig krevende. Det er en god oppsummering, sier Renberg om hvordan det oppleves å være fordypet i denne underverdenen. Om Teksas-tilblivelsen sier han videre:

– Etter bøkene om Jarle Klepp, som var et selvspeilende prosjekt, var det på tide å løsrive seg. Med Teksas-bøkene opplevde jeg en slags frigjøring, og ut av dette kom det også bøker som «Du er så lys» og «Tollak til Ingeborg».

– Provoserende

Og mens vi er inne på den godeste Tollak. Også i fjor kunne Tore Renberg ta til seg den ene fine anmeldelsen etter den andre. Da for ei bok som var skrevet på nynorsk – og som hadde verdens største stabeis i front. Den gjenstridige Tollak er som hogd i stein i sin egenrådighet, men både leserne og kritikerne trykket ham knallhardt til sitt bryst. Ikke minst sørget Tollak for at Renberg ble en Bokhandlerpris rikere.

– Ja, kor kom han Tollak'en fra.

Renberg tenker ikke lenge.

– Han kom blant annet som en reaksjon på den manglende respekten dagens teknologifikserte samfunn har for våre eldste. Vi har større respekt for apper enn for våre eldre. Det er provoserende. Vi tar ikke vare på kunnskapen de som gikk før oss besitter, vi krever at de skal leve som om de var født i 2006. I denne nye virkeligheten er det et stadig rush av digitale løsninger som få av oss har etterspurt og mange finner verdiløse. Vår valgfrihet er innskrenket og vår menneskelighet er av lite interesse. Det går i hurtigtogsfart, ja, selv en foroverlent og nysgjerrig fyr på 49 synes det kan være komplisert.

– Et skremmende sinne

– Jeg vet akkurat hvordan jeg høres ut nå, gubbete og gretten, men det får bare stå sin prøve, fortsetter forfatteren. Og sier at ut av dette moderne digitale kaoset så reiste altså Tollak seg: En mann som nekter å være noe annet enn en mann av sin egen tid, som elsker det han elsker med uforfalsket styrke – og som bærer på et skremmende og akselererende sinne.

– Han har, som Jani og Rudi, blitt en som faller utenfor. Han skjønner det selv, og han er rasende.

– Avslutningsvis Renberg, hva vil du leseren skal sitte igjen med etter å ha lest de fire Teksas-bøkene?

– At de har fått en unik leseopplevelse, for det finnes ikke noen bøker der ute som ligner. Og får du en nyvunnet omsorg for de som ikke fikser alt i samfunnet vårt, så blir jeg veldig, veldig glad.

Annonse
Annonse
Annonse