Annonse
Drabantbyen Romsås på grensen til Lillomarka nordøst i Oslo. Røverkollen TV-mast på Røverkollen i bakgrunnen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Derfor bok

Reagerer på alarmismen om utviklingen i Norges drabantbyer

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– «Getto» er en bok for alle de lovlydige drabantbybeboerne, som i over 50 år er blitt omtalt som problemer. Det er en bok for de 97 prosent av ungdommene under 18 år i Oslo som aldri har vært i kontakt med politiet. Og det er en bok for alle som aldri har bodd i en drabantby, men som likevel har dannet seg et bilde av hvordan det er å bo her, basert på hva en har hørt og lest i mediene.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Å vise hvordan det å stemple et boligområde som «getto» har vært et enkelt grep for å gi ikke-vestlige innvandrere ansvaret for sosiale problemer og manglende integrering i Norge i over 40 år. Jeg sier slett ikke at dagens drabantbyer er uten problemer og utfordringer, snarere tvertimot, men jeg vil også vise at det er flere fellestrekk mellom de gamle problemene fra 1900-tallet og dagens situasjon på 2000-tallet.

Res Publica

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Ja og nei. Denne debatten har jo rullet og gått siden Norge fikk sine første drabantbyer etter andre verdenskrig, alt i 1950-åra fryktet man «svenske tilstander». Den gang handlet det om en frykt for at de nye bysamfunnene skulle utvikle seg slik som i Stockholm, der de nye drabantbyene ble kalt «sovebyer», ikke levende samfunn. Og siden 1970-åra har vi fryktet gettoisering. Jeg vil tro det er nytt for mange hvor lenge, hvor mye og hvordan vi har diskutert alt dette.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper å bidra til en liten motvekt mot all alarmismen om utviklingen i Norges drabantbyer, som er pisket opp via alt fra nøktern krimjournalistikk til sensasjonalisme, populistisk politikk, regelrett propaganda og reinspikka rasisme.

Hvem er målgruppen?

– Alle som bor og har bodd i en drabantby, samt alle som er opptatt av drabantbyenes framtid, integrerering og «det nye Norge».

Øyvind Holen slår et slag for drabantbyene. Foto: Eirik Linder Aspelund

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Guri Melby, Sylvi Listhaug og 17 år gamle Ali / Fatima fra Holmlia / Loddefjord.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Ifølge Goodreads.com leste jeg 424 bøker i 2020, en nedgang fra de 559 jeg leste i 2019. Nå skal det sies at jeg leser mye tegneserier, noe som forklarer dette store tallet, men selv om du trekker unna dette, blir det en god jafs med både romaner og sakprosa, både norsk og internasjonal.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Art Spiegelmans «Maus» var en revolusjon, både i min holdning overfor lesning, sakprosa og ikke minst tegneserier, da jeg leste den som 14-åring. Hvis du, forhåpentligvis, alt har lest den, anbefales det på det varmeste å gå videre med «MetaMaus», en glitrende bakombok. I arbeidet med «Getto» hadde jeg også stor glede av danske Aydin Soeis «Omar – og de andre. Vrede unge mænd og modborgerskap».

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Det er fristende å si Neil Gaiman, som jeg har prøvd å få et intervju med siden 1996, uten hell – men jeg tror jeg ramler ned på Cormac McCarthy, en forfatter jeg har fulgt med stor glede og interesse siden jeg snubla over et «Et guds barn» som 16-åring. Det gjorde inntrykk da oversettelsen av første bind i grensetrilogien hans ble nulla av Norsk kulturråd, noe som har preget mange tanker om norsk kulturpolitikk og sjangerlitteratur siden.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Jeg burde sikkert ha sagt kona mi, Marta Breen, men jeg vil heller gi en oppmuntring til Assad Nasir, en mann som ikke lar seg stoppe av noe bransjetull, men skriver sakprosa, romaner, kronikker og dikt i høyt tempo, uavhengig av om forlag, medier eller offentligheten for øvrig viser interesse eller ei. Hans «Kunsten å være pakkis» ga for eksempel et fint innblikk i det norskpakistanske Furuset, blant mye annet.

 

Hvis du måtte velge?
 

Jo Nesbø – Agatha Christie

Twitter – Facebook

Lydbok – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Dagbladet – VG

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Ibsen – Hamsun

Papirbok – E-bok

Fagbok – Roman

Netflix – YouTube

Ved sjøen På fjellet

 

Øyvind Holen (48)

  • Yrke: Journalist

  • Utdannelse: Høgskulen i Volda, journalistikk. Grunnfag i statsvitenskap

  • Bosted: Oslo

  • Aktuell med boken: «Getto: En historie om norske drabantbyer»

  • Forlag: Res Publica

  • Antall sider: 248

 

Annonse
Annonse

Øyvind Holen (48)

  • Yrke: Journalist

  • Utdannelse: Høgskulen i Volda, journalistikk. Grunnfag i statsvitenskap

  • Bosted: Oslo

  • Aktuell med boken: «Getto: En historie om norske drabantbyer»

  • Forlag: Res Publica

  • Antall sider: 248

 

Annonse