– Økt forutsigbarhet, mindre penger

Forslag til statsbudsjett for 2022 sikrer tryggere rammevilkår for Foreningen !les, men støtten for neste år gir likevel real nedgang.

– Vi er svært glade for at Foreningen !les sikres faste tilskudd til vårt viktige arbeid for å skape lesere blant barn og unge i skolen. Samtidig registrerer vi at verken driftstilskuddet eller støtten til tiltakene vi har i skolen indeksreguleres. Dette fører til en realnedgang i våre midler til neste år, sier daglig leder i Foreningen !les, Silje Tretvoll.

Foreningen !les mottar årlig midler fra Utdanningsdirektoratet som er underlagt Kunnskapsdepartementet og Nasjonalbiblioteket som er underlagt Kulturdepartementet. I forslag til statsbudsjettet for 2022, som i dag ble lagt fram av den avtroppende Solberg-regjeringen, er Foreningen !les foreslått flyttet til «Post 75 grunntilskudd» under kapittel «225 Tiltak i grunnopplæringa» i Kunnskapsbudsjettet. Det var oppløftende nyheter for foreningen.

– Vi har argumentert iherdig for dette i flere år. Grunntilskuddet bidrar til å sikre forutsigbarheten for alle våre tiltak i skolen, som årlig når nær 400 000 barn og unge over hele landet, sier Tretvoll.

Målet med ordningen «Post 75 grunntilskudd» er å sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale ressursmiljø som på en særskilt måte bidrar til å nå de målene departementet har satt for grunnopplæringen.

Tidligere har Foreningen !les søkt og mottatt støtte til alle tiltak i skolen fra to ulike tilskuddsordninger hos Utdanningsdirektoratet. Foreningen !les mottar også driftsmidler fra Nasjonalbiblioteket.

– Å skape lesere er et langsiktig arbeid som krever stabil innsats over tid. Forutsigbare rammevilkår gjør at vi nå kan bruke tiden vi tidligere har brukt til å søke og rapportere på midler, til å jobbe aktivt og målrettet for å skape lesere blant barn og unge. Det er nødvendig i en tid der vi ser nedgang i lesing og endring i lesemønstre, sier Tretvoll.

Håper på ny flerårig nasjonal lesestrategi

I statsbudsjettet for 2022 foreslår Kunnskapsdepartementet å bevilge 17,5 millioner kroner til folke- og skolebibliotek. Det er en økning på 2,4 millioner kroner.

– Det er bra at beløpet økes, men det er viktig å huske på at i 2020 mottok Utdanningsdirektoratet 60 søknader på totalt 44,4 millioner kroner. Antall gode, kvalifiserte søknader har økt betydelig, og det bør gjenspeiles i rammene for denne ordningen, mener Tretvoll.

Foreningen !les og andre organisasjoner på litteraturfeltet har lenge etterlyst en ny nasjonal lesestrategi. SVs forslag i Stortinget i desember 2020 fikk ikke flertall, men Tretvoll har forventninger til den kommende Ap- og Sp-regjeringen.

– På bakgrunn av løfter Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kommet med i opposisjon, regner vi med at de tar initiativ til en ny flerårig nasjonal lesestrategi når de nå kommer i posisjon. En slik strategi bør vektlegge litteratur og lesing som en verdi i seg selv, strekke seg ut over skolen og inkludere flere aktører i arbeidet. Vi har store forventninger til revidert statsbudsjett og kommende stortingsperiode, avslutter hun.