Bok

Muskler og posisjonering i forlagsbransjen

Når Bonnier selger seg ut av Cappelen Damm, kan vi regne med de vil bygge opp Strawberry som en nordisk forlagskjempe. De kan også fristes til å slippe Bookbeat inn på det voksende strømmemarkedet.

Publisert Sist oppdatert

ANALYSE: Konkurransetilsynet liker rene linjer og avklarte eierforhold. Det er lite eller ingen ting som tyder på at de ikke godkjenner at Egmont overtar Bonniers eierandel i Cappelen Damm.

Tilsynet varslet at de ikke ville godkjenne at Bonnier overtok 70 prosent av aksjene i Strawberry. Det kan de ikke ha noen innvendinger mot nå.

Neste skritt for Bonnier kan være å overta alle aksjene i Strawberry. Penger mangler de ikke. De har fått en milliard for eierandelen i Cappelen Damm.

Det er ingen ting som tyder på at Bonnier vil satse mindre i Norge selv om de selger seg ut av Cappelen Damm. De er sultne på mer enn å være en 50 prosent eier i Norges største forlag. Hvis det ikke var slik, hadde de ikke kjøpt seg opp i Strawberry.

Bonnier eier også strømmetjenesten BookBeat som er representert i 28 land. Da det ble kjent at Bonnier kjøpte aksjemajoriteten i Strawberry, gikk det rykter om at de ville ta med seg Bookbeat til Norge.

Da ville de et stykke på vei blitt en konkurrent til seg selv, for Cappelen Damm eier halvparten av Storytel som er markedsleder på bokstrømming her i landet.

For noen måneder siden avviste Bonnier overfor KulturPlot at de hadde planer om å lansere Bookbeat her i landet. Det kan ha sammenheng med at de fryktet av det kunne komplisere saken ytterlige for Konkurransetilsynet.

Nå er situasjonen en annen. De er ute av Cappelen Damm. På det norske markedet har vi alt Storytel, Fabel, Ebok pluss og Nextory er i ferd med å etablere seg. Det er ikke marked for en femte strømmetjeneste, men Bonnier kan fristes til å ta opp konkurranse i et voksende marked.

Når Bonnier er uten av Cappelen Damm og kan konsentrere seg om Strawberry, er det grunn til å stille spørsmål med å dagens ordning med fastpris ligger fast

I noen situasjoner kan det være en fordel for den daglige ledelsen ha to eiere. På den måten kan en sikre seg mot å bli utsatt for en eierstyring en ikke ønsker. Når to eiere må bli enige, kan det gi ledelsen en sterkere posisjon.

For sjefen i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, er det en fordel å ha fått Damm som eneeier. Han ledet Damm forlag før fusjonen med Cappelen. De kjenner hverandre godt og han sier i forbindelse med kjøpet at han deler Damms publisistiske filosofi. Han understreker at eierskifter ikke betyr noen endringer i strategi eller profil for Cappelen Damm.

Når Bonnier er uten av Cappelen Damm og kan konsentrere seg om Strawberry, er det grunn til å stille spørsmål med å dagens ordning med fastpris ligger fast. Strawberry er ikke med i Forleggerforeningen og fra Sverige er det trent til å konkurrere i et marked uten fast bokpris.

Strawberry kan vurdere det slik at de ser seg tjent med å oppløse dagens regime og satse på fri konkurranse. I så fall blir det jubel hos Konkurransetilsynet i Bergen.

Både Cappelen Damm og Strawberry håper Konkurransetilsynet rasker på med å godkjenne kjøpene slik at de de kan gå høsten i møte i klare posisjoner.

Alle sier de er positive til konkurranse. Det er ikke sant. Aktører i et marked ønsker ikke flere sterke aktører å konkurrere mot.

Så de jubler neppe i Gyldendal over at Bonnier selger seg ut av Cappelen. De regner nok med at det betyr at de i Strawberry får en konkurrent som vil vise stadig større muskler.

Powered by Labrador CMS