Mennene har pengemakten

ANALYSE | Mens store deler av kulturlivet har sukket og stønnet over koronaens herjinger, hører forlagene til den delen av kulturbransjen som er blitt minst rammet av koronakrisen.

Unntaket er en del bokhandlere som melder om stor svikt i omsetningen og forfattere som ikke lenger får inntekter fra bokarrangementer.

Kulturminister Abid Raja har nedsatt et utvalg som skal vurdere situasjonen i bokbransjen. De skal ikke levere sin innstilling før i høst. Det spørs om det er Raja som får motta den innstillingen.

Det er heller ingen av medlemmene av Stortingets kulturkomité som har engasjert seg nevneverdig for å endre bokbransjen i en bestemt retning. Annette Trettebergstuen (Ap) sier med jevne mellomrom at hun vil ha en lov for å sikre fastpris på bøker. Det er ikke regjeringen interessert i.

De siste ti årene har politikerne stort sett latt bransjen seile sin egen sjø. De forventer at bransjen selv ordner opp i de utfordringene digitaliseringen skaper.

Momsfritak, unntak fra konkurranseloven og diverse rause støtteordninger gjør forlagsbransjen til en privilegert bransje. De opplever det ikke slik selv. De klager mest over at bevilgningene til innkjøpsordningene ikke øker. Det ser ikke ut til å plage politikerne nevneverdig at forlagene får mindre støtte per bok som kjøpes inn.

Konkurransetilsynet

Det er et problem for politikerne at Konkurransetilsynet synes å bli stadig mer overbevist om at en ikke lenger bør tillate bransjen å skjerme seg for konkurranse. Slik sett representerer Konkurransetilsynet en betydelig maktfaktor i bransjen.

Forholdet mellom Konkurransetilsynet og forlagene har alltid vært kjølig. Etter varslet om bøter i hundremillionersklassen i fjor er forholdet blitt iskaldt. I forlagene mener de at Konkurransetilsynet ikke forstår seg på bransjen. De ser på tilsynet som en instans som ødelegger og river ned, riktignok uten å være klar over at det er det de holder på med.

Forleggerforeningen

Den norske Forleggerforening har selvsagt betydelig makt så lenge medlemsforlagene er enige. Styret består for tiden av Edmund Austigard (leder) – Det Norske Samlaget, Tom Harald Jenssen – Cappelen Damm, Elin Krogedal – Vårt Land Forlag, Håkon Harket – Forlaget Press, Marie Lexow – Memo Forlag, Arne Magnus – Gyldendal Norsk Forlag, Mads Nygaard – H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Jorunn Sandsmark – Kagge Forlag, Kamilla Simonnes – Forlaget Manifest og Bjørn Smith-Simonsen – Pax Forlag.

Både små og store forlag er representert. Men det er Gyldendal, Aschehoug, og Cappelen Damm som har makten. Disse forlagsgrupperingene står for om lag 80 prosent av omsetningen i medlemsforlagene.

Kagge forlag har en markedsandel på rundt 3 prosent. Det Norske Samlaget ligger på vel 1 prosent. Så selv om Edmund Austigard er leder for styret, har han liten makt.

Bjørn Smith Simonsen er en nestor i bransjen som har rukket å bli 75 år. Han har vært tilknyttet bokbransjen i over 50 år og har vært på eiersiden i Pax forlag i 35 år. I tillegg eier han deler av Spartacus forlag, Humanist forlag og Andresen & Butenschøn. Han kan forlagsdrift på fingerspissene og kjenner alle. Han har innsikt i bøtter og spann, men han er for liten til å ha nevneverdig makt.

Det samme gjelder Erling Kagge. Han har makt over det han driver med, men liten bransjemakt.

Heidi Austlid overtok i fjor for Kristen Einarsson som generalsekretær i NFF. Einarsson fortsetter imidlertid som strategisk rådgiver for foreningen. Einarsson har 44 års erfaring fra bokbransjen og kjenner alt og alle.

Når Einarsson en gang er ute av lønningslistene, kan han i likhet med William Nygaard bokbransjens fortsette i rollen som aldrende grå eminense.

Austlid har ikke erfaring fra bransjen, men etter hvert som hun blir varmere i trøya og får bygget ut sitt kontaktnett innen politikk og bransje vil hun krype oppover i bransjens makthierarki.

Kulturrådet

Kulturrådet har en viss makt over bransjen fordi de bestyrer innkjøpsordningene for bøker. Ordningen styres imidlertid ikke på politiske premisser. Det er utvalgene som består av medlemmer med høy litterær kompetanse som avgjør hvilke bøker som skal kjøpes inn. Det er kvalitet rundt alle bauger og kanter som teller i Kulturrådet.

Anne Oterholm, tidligere leder av Norsk Forfatterforening, er leder for innkjøpsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur og kan dermed sies å inneha en maktposisjon. Hun føler seg neppe mektig. Hun ser på seg selv mer som et medlem av, enn en sjef for utvalget.

Det er heller ingen forfattere som har spesiell makt i bransjen. Karl Ove Knausgård og Jo Nesbø, for eksempel, selger bøker i bøtter og spann, men de er ikke opptatt av bransjespørsmål i det hele tatt.

Det er imidlertid Unni Lindell, Jørn Lier Horst, Anne B. Ragde, Tom Egeland og Tom Kristensen. Men deres engasjement dreier seg først og fremst om at de ønsker en større leserkrets for egne bøker og følgelig økt inntjening.

Om Lydbokforlaget gjør alvor å gå rettens vei for å få satt en stopper for Jørn Lier Horsts rett til å lage det de kaller «piratkopier» av deres bøker, som han riktignok har skrevet, vil det skape mye oppstuss. Det vil ikke bransjen være tjent med.

Konkurransetilsynet vil benytte anledningen til å fremføre sitt gamle budskap om at tiden er overmoden for å skrote bransjeavtalen. Blir det åpen krig mellom forfattere og forlag, kan bransjen miste politisk velvilje.

Det verste som kan skje, mener det store flertallet i bransjen, er at det blir fri priskonkurranse og moms på bøker.

Menn og noen kvinner

Det er menn som innehar de viktige postene i den norske forlagsbransjen. Tom Harald Jensen i Cappelen Damm, Mads Nygaard i Aschehoug, John Tørres Thuv i Gyldendal, Alexander Even Henriksen i Strawberry, Arno Vigmostad og Arnstein Bjørke i Vigmostad & Bjørke.

Det mangler ikke på kvinnelige redaktører og kvinner i lederstillinger i disse forlagene.

Åse Ryvarden er forlagssjef i Aschehoug, men det er Mads Nygaard som er sjefen i konsernet.

Hege Gundersen er forlagssjef i det ærverdige Universitetsforlaget som i dag er heleid av Aschehoug.

Ann-Kristin Vasseljen er leder for Lydbokforlaget som er eid av Gyldendal og Aschehoug.

Jorunn Sandsmark er forlagssjef i Kagge. Men Erling Kagges ånd svever over vannene der i huset.

Elizabeth Sellevold er forlagssjef i Vigmostad og Bjørke.

Ingeri Engelstad er forlagssjef for Forlaget Oktober, eid av Aschehoug, som tidligere har vært oppe i 25 % markedsandel på norsk skjønnlitteratur.

Som leder for Den norske Forfatterforeningen er Heidi Marie Kriznik sentral når det gjelder å ivareta forfatternes interesser.