Annonse
Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mener norske forlag forventer at forfattere jobber gratis

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Forfatter og dramatiker Finn Iunker tar et oppgjør med bokbransjen og manglende honorar-praksis i tidsskriftet Prosa, som ble lansert i går. Han retter også sterk kritikk mot sitt eget forlag Kolon og moderselskapet Gyldendal.

I artikkelen viser Iunker blant annet til en forespørsel fra Gyldendal om å bidra med en tekst til en enquête i antologien «De menneskelige boliger» om Jens Bjørneboe, redigert av Kaja Schjerven Mollerin. Arbeidet ville tatt ham to til tre dager, ifølge ham selv.

Til sammen har 18 forfattere produsert 50 sider gratis i antologien, sier Iunker.

Kari Marstein, forlagssjef for skjønnlitteratur i Gyldendal, er ikke enig i kritikken. Hun sier at alle som bidro med bestilte artikler til antologien, fikk honorar, men viser til at teksten var til en enquête og dermed av et begrenset omfang. Å tilby honorar for enquêter er ikke vanlig praksis sier Marstein, og hadde derfor ikke falt dem inn.

Ingvild Christine Herzog, daglig leder i Norsk Forfattersentrum, kjøper ikke Gyldendals forklaring:

– Jeg er overrasket over at tekstlige bidrag ikke honoreres, uansett lengde. Gis disse bidragene ut i bokform, skal de både være av høy kvalitet og godt gjennomarbeidet. En forfatter er selvsagt nøye med ikke å sende fra seg noe som ikke er godt nok, sier hun til Klassekampen.

Det er vanskelig å vite hvor utbredt gratisarbeid er i den norske bokbransjen mener Herzog, men støtter likevel Iunker.

Hun sier at selv om forlagene ofte betaler for opplesninger, forventes det nok at forfattere stiller opp en del gratis. Når forfattere er avhengige av alle oppdrag og ekstrainntekter er det problematisk hvis tida blir brukt opp på gratisoppdrag mener hun, og påpeker at de færreste sier nei til forlaget sitt.

Finn Iunker mener forlagene rett og slett burde avstå fra å be om gratisarbeid. Han kaller det uforskammet.

– Du kan si at det er kutyme å jobbe gratis, men en slik forklaring er ikke en begrunnelse. Det er bare en opplysning om at problemet er så omfattende at det er en kutyme. Alle andre vil kalle det en ukultur, sier han til Klassekampen.

Annonse
Annonse
Annonse