Annonse
Slik kjenner vi Are Sende Osen, programleder og humorist kjent fra TV og radio. Nå vil han gjøre de gamle kongene fra sagaene og historiebøkene mer levende for oss. – De var noen maktsyke tyranner, sier han. Foto: Heiko Junge / NTB
«Kongerekka»

Livslang personlig interesse har blitt bok

Meld deg på nyhetsbrev fra Kulturplot

Hver tirsdag og torsdager. Bestill her! Skriv inn din e-post:

 

Vi kjenner ham fra både TV og radio, og i nyere tid har programlederen og humoristen gjort seg gjeldende med en podkastserie om Norges myteomspunne konger. Og samtidig som Are Sende Osen nå sjøsetter sesong to av podkasten, har han også samlet kongekunnskapen sin mellom stive permer, i boka «Kongerekka». Så synes du Snorre kan være litt lite tilgjengelig? Sende Osen har tatt jobben med å bringe kongene nærmere – i all sin gru.

Interessen har fulgt ham så lenge han kan huske. Replikken «Hvor bliver Ormen Lange. Kommer ikke Olav Tryggvason?», fra en oppsetning i gymsalen på barneskolen, huskes som i går.

– Og så er det en artig historie fra da jeg var i begynnelsen av 20-årene, på sommerferie i Oslo. Jeg gikk bortover Drammensveien nedenfor slottet, og plutselig var det noen som ropte fra andre siden av gaten: «Hva het faren til Harald Hårfagre?» «Halvdan Svarte!», ropte jeg. Vi kom i snakk og gikk på pub. Det viste seg at han var rockeren Michael Krohn fra Raga Rockers.

Grusomme torturscener

En podkast, og en svær bok om skikkelser mange har et slags forhold til: Det fordrer at man gjør hjemmeleksen sin. Are Sende Osen har lest alt han har kunnet komme over om fordumskongene, og stundom har han blitt både overrasket og storøyd.

– Det er en del grusomme torturscener som har fått bli med. Konge nummer 21 i kongerekka for eksempel, het Magnus. I romjula 1035 ble han fanget av onkelen sin i Bergen, som også ville være konge. Magnus ble bundet fast til bakken før noen treller hogg av han den ene foten. Deretter stakk de ut øynene hans – for så å kastrere ham. Etter dette fikk han tilnavnet Magnus Blinde. Selv om de like gjerne kunne kalt ham Magnus Enfot – eller Magnus Ballelaus!

Sende Osen sier det er viktig å ha i bokhodet at «Kongerekka» stort sett handler om mektige rike menn, de som raget øverst på maktens tinder. Der de fleste mennesker på denne tiden levde ganske korte liv i armod, var det noen ganske få menn i landet som hadde rikdom og makt.

– Kvinnfolk hadde lite å si, det var i det hele tatt lite respekt for feminine verdier. De kvinnene som nevnes kommer sjelden noe særlig godt utav det, de framstilles som kranglevorne, hevngjerrige drittkjerringer, forteller forfatteren. Som, selv om boka byr på mye action og slåssing, på langt nær vil utelukke unge lesere:

– Jeg synes den passer for alle barn i alderen åtte til åttiåtte. Jeg vet i hvert fall at så unge lyttere som åtteåringer har kost seg med podkasten.

Har fått mye tyn

Mange konger får slippe til med sine eskapader i «Kongerekka», men den som kanskje har imponert forfatteren mest, er en kvinne.

– Jeg sikter til Gunnhild Kongemor, sier Sende Osen om dama som var svigerdatter til konge nummer én, Harald Hårfagre, og kone til konge nummer to, Eirik Blodøks.

Hun fikk tatt livet av konge nummer tre, Håkon Adalsteinsfostre – samt at hun ble mor til konge nummer fire: Harald Gråfell. Videre var hun elskerinna til konge nummer fem, Håkon Jarl. Og hun prøvde å ta livet av konge nummer seks, Olav Tryggvason, mens han bare var baby.

– Gunnhild Kongemor har fått mye tyn og dårlig omtale opp igjennom, men jeg har veldig sansen for henne. Hun ble giftet inn i kongefamilien som tenåring og startet som en liten brikke i et større spill, men endte opp som dronningen som kontrollerte hele sjakkbrettet – gjennom flere tiår.

En annen planet

Are Sende Osen forteller at han har veldig mye å takke skalden Snorre for, hva gjelder fortellinger og skrøner som har fått plass i «Kongerekka». Han har også latt en historiker lese gjennom og faktasjekke, og sier at «om ikke alt jeg sier er sant, så lyver jeg ikke. Og jeg sier klart ifra når jeg har dratt på litt».

Men dikterisk frihet til side. Går det an å få en forståelse av hvem disse kongene egentlig var? Are Sende Osen føler han er på sporet av noe.

– Selv om de vandret rundt i det samme landskapet som vi gjør i dag, er det nesten som om de levde på en annen planet, i en annen virkelighet. Likevel er det å se for seg hvordan disse folkene tenkte og følte, ofte som å se seg i et speil. Et gammeldags, skjoldete speil, kanskje, men et speil like fullt. De var mennesker som oss, med drømmer, ambisjoner og utfordringer. De hadde vilje, guts og drive, gode og dårlige dager, de forelsket seg og var sjalu, de hevnet seg, og de var divaer.

Har konger og ledere i dag noe å lære av kongene du skriver om, Sende Osen?

– De folkene jeg beskriver var maktsyke, hissige og voldelige tyranner, så noen eksempler til etterfølgelse er de ikke. Dette er kanskje mer en lærebok i hva man skal og bør unngå!

Annonse
Annonse
Annonse