Laget bibel for demenssyke med norske kunstskatter: Viser seg å favne langt flere

– En banebrytende bibel der tekst og bilder er i dialog med hverandre og leseren, og leserne blir behandlet som voksne.

Det sier Anne Kristin Aasmundtveit i Bibelselskapet om en ny bibel rettet mot demenssyke – der teksten er enkelt fortalt, men ikke forenklet, og har følge av kunstskatter fra Nasjonalmuseets samling av blant andre Edvard Munch, i spennet fra eldre til samtidskunstnere.

Tittelen er rett og slett «Bibelen i tekst og bilder».

Aasmundtveit har ansvaret for omskrivningene. Hun har siden 2010 lært opp folk over hele landet i det å fortelle bibelfortellinger, og ga seg i kast med det hun kaller «en umulig oppgave»: Nemlig å komme fram til de 101 utvalgte og sentrale bibeltekstene som den ferdige, vakkert grønne, nye bibelen inneholder.

– Kanskje fordi boken er spisset mot en bestemt målgruppe, så favner den langt flere. Det er mer enn en påstand, jeg ser allerede folk som har kastet seg over den – de er kunstelskere, bibliotekarer, mennesker med andre type kognitive lidelser, forteller Anne Kristin Aasmundtveit til NTB.

Etterspurt i årevis

Den konkrete ideen om en bibel rettet mot den økende gruppen med demenssyke i Norge – som allerede i 2040 antas å være oppe i 200.000 på grunn av en befolkning som blir eldre – var det Mette Aas-Kilstad som kom med. Da hadde Bibelselskapet/Verbum forlag allerede gjennom flere år opplevd spørsmål om en slik tilrettelagt bibel – både fra folk i helsevesenet og kirkelig ansatte som jobbet inn mot denne gruppen.

– I redaksjonen for boken ble vi raskt enige om at vi ville lage en bok som vi kunne ønsket oss å få selv, og som vi kan ha med oss på sykehjemmet, når den tid kommer, sier forlagssjef Arne Christian Konradsen, som håper denne nye bibelen skal nå mange som ikke får mange kultur- og kirketilbud rettet mot seg.

Aasmundtveit understreker at det ikke er noen «etterligning» av en barnebibel det er snakk om. Derfor er det med fortellinger fra både det gamle og nye testamente.

– Det store skrittet på vei mot akkurat denne boken var da forlaget fikk kontakt med Nasjonalmuseet og Ellen Lerberg, som har ekspertise på formidling av kunst til mennesker som lider av demens. Da var det som om boka åpnet seg som en blomst, og ble til.

Sette i gang tanker

Ellen Lerberg, som er seniorkurator i formidling ved Nasjonalmuseet, forteller om et møysommelig arbeid, også for å finne variasjon i uttrykk og kunstnere – og opprettholde kjønnsbalanse.

– En av grunntankene var at de skulle ikke bare være «illustrasjoner», men også være assosiative verktøy for brukeren. Siden brukerne kan ha kognitive utfordringer, kan assosiasjonene ikke alltid lede til den aktuelle fortellingen, men det er likevel godt at tankene settes i gang, sier Lerberg, mens Aasmundstveit legger til:

– Det har vært utrolig spennende å følge utvelgelsen av bildene, de fungerer på en annen måte enn vanlige illustrasjoner til tekstene og har sin egen stemme. Man blir invitert til å undre seg med bildet og inn mot teksten. Gjerne sammen med en som formidler tekst og bilder.

Unngår løvehulen

Det er tatt hensyn til at hovedmålgruppen er mer vant til de eldre oversettelsene. Det gjør at man i den aller første historien, «Skapelsen», faktisk får et mer konkret bilde med 1978-oversettelsen «Jorden var øde og tom, og mørket lå over det dype havet», istedenfor 2011-oversettelsen «mørke lå over dypet».

Det sier Aasmundtveit, som har jobbet sammen med Hanna Bovim Bugge i Leser søker bok. Hovedtyngden av tekstene ligger på Det nye testamente.

– Jeg ønsket å vektlegge kvinnetekstene, de har lett for å forsvinne i et utvalg. Da ble det en del helbredelsestekster – kanskje litt rart når de er tilrettelagt for mennesker som normalt sett blir dårligere og dårligere – men fortellingene handler om mennesker som er sårbare og lider. Lett å kjenne seg igjen for noen og enhver, tror Aasmundstveit.

– Vi har valgt bevisst å unngå de mer groteske fortellingene. som David og Goliat, Daniel i løvehulen, selv om de kunne skape gjenkjennelse hos leseren. Det er fordi denne gruppen lesere kan reagere sterkt på slike fortellinger.

Hvem som helst

Nå håper hun på at denne Bibelen vil bidra til at mange føler at de også «eier» bibelfortellingene. Hun tror den kan leses individuelt, «egentlig av hvem som helst», eller gjennom en formidler som kan hjelpe ved å stille spørsmål til bildene, som «hva ser du?» og «hva tror du hun/han føler?".

– At bibelen er for alle, at de som er på et tidlig stadium i demenslidelsen får en erfaring av at de mestrer, og at tekster og bilder tar dem på alvor som voksne mennesker. At boken skal gi klangbunn til levd liv og erfaringer som er der, også når lidelsen tar mer overhånd. Og at den skal være akkurat det gode verktøyet som alle formidlere har ventet på.

Anne Kristin Aasmundtveit tror samtidig den kan nå langt flere som synes det er godt å lese det hun kaller «enkel tekst – ikke forenklet», med de nøye utvalgte bildene av norske kunstnere i god gjengivelse.