– Kulturpolitiske målsettinger oppnås ikke ved unntak fra konkurranseloven

Lars Sørgard, direktør i Konkurransetilsynet, synes Magne Lerøs analyser illustrerer maktforholdene i bokbransjen på en god måte, og beskriver det selv som en «konsentrasjon av makt på relativt få hender».

Derfor mener han det er grunn til å frykte utnyttelse av markedsmakt:

– Nettopp i slike situasjoner er det grunn til å frykte at aktører kan utnytte markedsmakt. Av den grunn er det ekstra viktig at konkurransereglene følges i denne næringen. Slik kan vi sikre sunn konkurranse til fordel for forbrukerne, sier han til KulturPlot.

Forlagsbransjen er privilegerte

I sin analyse av bokbransjen skriver Magne Lerø at forlagsbransjen med momsfritak, unntak fra konkurranseloven og diverse rause støtteordninger gjør den til en privilegert bransje, selv om bransjen kanskje ikke opplever det slik selv.

Konkurransetilsynet mener man ikke lenger bør tillate bransjen å skjerme seg for konkurranse, mens forlagene selv ser på tilsynet som en instans som ikke forstår seg på bransjen og dermed ødelegger og river ned.

Lars Sørgard i Konkurransetilsynet viser på sin side til erfaringer fra andre næringer: Konkurranse bidrar til lave priser, og næringen omstiller seg raskere til endrede rammebetingelser. Det siste mener han er særlig viktig for bokbransjen, som må tilpasse seg en stadig mer digital virkelighet.

– Unntak fra konkurranseloven ikke veien å gå

Konkurransetilsynet har stor forståelse for de særskilte kulturpolitiske målsettingene for denne næringen. Sørgard sier de har et ønske om å stimulere til mangfold og utgivelse av bøker. Men de mener at et unntak fra konkurranseloven ikke er veien å gå.

– Det er for eksempel ikke dokumentert at unntaket fra konkurranseloven bidrar til mangfold i utgivelsene. Erfaringene fra Danmark, der markedet ble liberalisert i 2011, tyder på at et frislipp ikke førte til færre utgivelser eller et mindre mangfold, sier Sørgard.

– Et bredt sammensatt Bokpanel vurderer hvert år utviklingen i det danske bokmarkedet. Panelets siste analyse publisert i november 2020 viser at produksjonen av skjønnlitteratur skrevet på dansk fortsetter å stige. De finner at produksjonen av skjønnlitterære titler har steget med nesten 74 prosent siden dereguleringen i 2011, og det er ikke tegn til at trenden snur.

– Styrk heller innkjøpsordningen

Poenget Konkurransetilsynet vil få frem er at kulturpolitiske målsettinger best oppnås med mer direkte virkemidler.

– Vi er opptatt av at bokleserne og lytterne skal få et best mulig tilbud, og samtidig ser vi verdien av å styrke forfatternes stilling. Det siste vil en best kunne gjøre ved målrettede virkemidler rettet mot forfatterne, ikke ved å gi unntak fra konkurransereglene som først og fremst treffer forlagene, legger Sørgard til.

Én av flere ordninger som treffer nettopp forfatterne, er innkjøpsordningen. Sørgard mener man heller burde styrke den type ordninger enn å unnta næringen fra en konkurranse som er til fordel for leserne og lytterne.

Høyre: – Unntak fra deler av konkurranselovgivningen har vært en suksess

I et synspunkt publisert på KulturPlot.no skriver Stortingsrepresentant for Høyre, Tage Pettersen, at unntaket fra deler av konkurranselovgivningen har vært en suksess.

Videre skriver han at regjeringen ønsker å videreføre fastprisordningen for bøker, men samtidig vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan forbedres. Men han stiller spørsmålstegn ved om det egentlig er det beste svaret på utfordringene bokbransjen opplever i dag, og om det er det beste for leserne.

Han etterlyser nye aktører som tør å tenke nytt, og nye ordninger som legger til rette for et større mangfold.

Arbeiderpartiet: – Fastpris er et viktig virkemiddel

Hvis det blir et regjeringsskifte til høsten har Arbeiderpartiet og kulturpolitisk talsperson Anette Trettebergstuen vært klare på at de vil gjeninnføre bokloven de la frem forrige gang de satt i regjering. I tillegg står de fast ved både fastpris, og ønsker i likhet med Konkurransetilsynet å styrke innkjøpsordningen.

– I likhet med både Forfatterforeningen og Forleggerforeningen mener vi fastpris er et viktig virkemiddel for å sikre lesere i hele landet tilgang til et mangfold av litteratur. Bibliotekene er også viktige formidlere av litteratur, og de fungerer i tillegg som demokratiske møteplasser for debatt og kunnskapsformidling – et sted i lokalsamfunnet der alle er velkomne. Det må vi ta vare på, sier Trettebergstuen til KulturPlot.

– I tillegg er det på høy tid å styrke forfatterøkonomien gjennom bedre innkjøpsordninger, og særlig er det på tide at innkjøpsordningen for sakprosa styrkes, noe vi foreslo i vårt alternative budsjett i fjor, etter innspill fra NFFO.

Viktig å diskutere strømmeproblematikken i ny boklov

Trettebergstuen mener det er forfatterne og kundene som taper på at strømmetjenestene per i dag ikke er forpliktet til å følge de reglene i bokavtalen. Hun mener derfor det er viktig å drøfte nettopp strømmeproblematikken i en ny boklov.

– Det er ingen tvil om at strømming av lydbøker kommer for fullt også til Norge, slik vi har sett særlig i Sverige. Striden mellom ulike forlag, forfattere og strømmeselskaper tyder på at vi ikke har et regelverk som godt nok ivaretar opphavsrettigheter og samtidig sikrer kundene god tilgang til ulike forlags bøker på tvers av tjenestene.

– Bokavtalen forplikter bokhandlerne til å ta inn bøker fra alle forlag, men strømmetjenestene følger foreløpig ikke de samme reglene. Taperne er forfatterne og kundene. Strømmeproblematikken blir en viktig sak å drøfte i en ny boklov. Som sagt er Arbeiderpartiets mål at lesere i hele landet skal ha tilgang til et mangfold av god litteratur både i bokhandel, på nett og i bibliotek, og forfatterne skal ha ordentlig betalt for jobben de gjør. Norge er et relativt lite språkområde, og vi må ha et system som legger til rette for at det gis ut litteratur på norsk. Det vil vi jobbe for dersom vi kommer i regjering til høsten, legger Trettebergstuen til.