– Jo, det finnes faktisk tilfeller hvor virkeligheten overgår fiksjonen

Journalist og programleder Marte Spurkland stiller spørsmål om hvordan kriser oppstår i sin nye bok «Ut av krisen».

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg begynte å skrive noen uker inn i koronapandemien, våren 2020. Mens verden og Norge sto i sykdomskrisen var jeg nysgjerrig på andre typer av kriser som utspilte seg i samme tidsrom. Bak alle de lukkede dørene, i hjem og familier eller hos enkeltmennesker.

– Krisene som skildres i boka (sorg, rus, ekteskapskrise, drap, underslag, sosial tilbaketrekning, hjerneslag) er vidt forskjellige og tildels ekstreme. Men alle har likevel også noe universelt og gjenkjennelig ved seg.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Det håper jeg den imponerende lange undertittelen sier noe om. Ja, det er mulig å brått og uventet bli rammet av de verst tenkelige ting. Men det går også an å jobbe seg gjennom det og finne en mening igjen. Særlig de to mødrene som har mistet hvert sitt barn i et brutalt terrorangrep deler åpent og ærlig om denne prosessen i boka.

– Jeg har også ønsket å gi innblikk i noen rom i samfunnet som til vanlig bare står litt på gløtt. Og jeg stiller spørsmål om hvordan kriser oppstår. Hvorfor begynte gutten som var best på fotballbanen å selge dop på Vaterland? Hva kan drive en kvinne til å drepe ektemannen sin? Hva får en velstående samfunnsstøtte til å begynne å underslå penger? Hva skjer med foreldre når tenåringssønnen låser døra til gutterommet og nekter å være med i verden?

– Og: Om ektemannen din har spilt bort alle familiens penger på nettkasino, og satt seg selv og deg i bunnløs gjeld - skal du våge å tilgi?

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– For meg er en av de viktigste erkjennelsene denne: Jo, det finnes faktisk tilfeller hvor virkeligheten overgår fiksjonen. Hvor ekte folks reelle opplevelser og erfaringer kan være mer opprørende, medrivende og fascinerende enn de som vises på tv-serier eller skildres i romaner. I denne boka syns jeg selv at jeg har noen slike folk og historier. Det gjør meg glad i sakprosa-hjertet.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– De åtte historiene er per definisjon nærgående, og metoden min var å komme så tett som mulig på intervjuobjektene mine. De mange nedstengningene og avstandskravene var en utfordring i så måte. Heldigvis var det noen uker etter sommeren 2020 hvor jeg kunne møte casene mine ansikt til ansikt. Det la et godt grunnlag for skjermsamtalene som fulgte.

Hva vil du oppnå med boken?

– Litt større innsikt i det store spennet som er den norske virkeligheten. En slags mental kriseberedskap, en vag idé om hva hen ville gjort om det verst tenkelige skjedde.

– Og: Enda større lykkefølelse gjennom alle de helt vanlige, kriseløse dagene.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– En følelse av atskillig bedre innsikt enn før.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Den kommende statsministeren i Norge. Eller kanskje den kommende helseministeren. For økt innsikt i folkehelsa og menneskesinnet.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Helt mot slutten av arbeidet med denne boka, da jeg var som aller mest utmattet, sliten og frynsete, fikk jeg Amor Towles roman «En gentleman i Moskva» av moren min. Den er en fest av en fortelling, fortalt med store doser overskudd, kunnskap, humor og finesse. En energibombe av et verk. Anbefales på det aller sterkeste.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– For et par uker siden satt jeg på en restaurant en sen kveld, sammen med en nær venninne. Da den tøffe, tatoverte servitøren kom bort til bordet vårt for siste gang begynte han, helt uventet, å resitere Terje Vigen. Alle 43 vers.

– Til slutt satt vi alle tre med tårer i øynene og ropte i kor: «Stort jeg mistet, men stort jeg fikk. Best var det kanhende det gikk som det gikk. Så får du ha takk da, Gud.»

– Så svaret er nok fortsatt min ungdoms helt av norske storheter: Henrik Ibsen.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Hvor ufattelig glad jeg er i helt vanlige hverdager. Og at vi mennesker er i stand til å håndtere kriser når vi må. Det gir håp når vi nå skal håndtere den største og mest omfattende av alle, klimakrisen.