– Har prøvd å formidle et annerledes USA enn det vi ser på Netflix

Hva handler romanen om?

– Om 17 år gamle Oda som drar på utveksling til Oklahoma, og alt det innebærer: ensomhet og hjemlengsel, vennskap, forelskelse, og det å tilpasse seg en fremmed kultur.

–Vi blir kjent med menneskene hun møter, stedene hun besøker og får innblikk i hendelsene som skjer rundt henne. Den handler om alle de små og store tingene som utgjør en vanlig hverdag, i helt spesielle omgivelser.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg utvekslet til Oklahoma på videregående da jeg var 17, og boka er satt til det miljøet jeg selv fikk erfare. Mitt utvekslingsår var ganske ulikt Odas på godt og vondt, men rammene er nok ganske like.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har og prøvd å formidle et USA som er annerledes enn det vi ser på Netflix, og som forhåpentligvis er mer realistisk. Fortellingen viser også hvor dynamisk livet er, at endringer kan skje fra en dag til den neste, at man kan være trist og glad samtidig, og så ha dårlig samvittighet for å ha feil følelse til feil tid.

– Og så er det en midlertidighet over det hele, at ting går over, noen ganger vonde ting, andre ganger ting vi skulle ønske kunne vare litt lenger.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– En lang periode følte jeg at jeg ikke fikk skrevet noe som helst. Jeg var i den samme leiligheta hver dag, hadde nesten ingen sosial input, satt og stirret på datamaskinen og tenkte at «dette går ikke».

– Samtidig har det vært en historie jeg har hatt så innmari lyst til å fortelle, den har ligget helt bakerst i tankene – jeg måtte bare få den ut. Det har hjulpet å høre på den samme musikken jeg pleide å høre på da jeg selv var 17, eller bare musikk generelt.

– Redaktøren min Geir fortjener også masse, masse skryt, han har hjulpet meg å forme historien og kommet med mange gode innspill.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver masse når jeg ikke skriver i det hele tatt. Mens jeg jogger, sitter på bussen eller hører andre snakke. Bevitner jeg en detalj eller setning som fascinerer meg, er det som at tankene mine svitsjer fra å være på dialekt i min egen stemme til å være på bokmål i en slags fortellerstemme. Først skriver jeg det ut i hodet, før jeg noterer det ned et sted og sparer det til jeg skal skrive på ekte.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Bjørn Esben Almaas fortjener all ros i verden her! Han er en utrolig dyktig forfatter og leser.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Det er nesten pinlig å innrømme, men det har jeg villet bli siden jeg gikk i 8. klasse. Jeg hadde veldig gode norsklærere på ungdomsskolen som motiverte meg til å skrive, men det å skulle bli forfatter virket som et så hårete mål at jeg aldri fortalte det til noen.

– Da jeg begynte på videregående og måtte skrive sakprosa og diktanalyser mista jeg litt piffen, men et nytt møte med inspirerende lærere og veiledere da jeg utdannet meg til å bli tekstforfatter, vekket til live den gamle skrivegleden og er årsaken til at jeg har fått publisert min aller første bok!

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Tore Renberg! Han er en skikkelig Stavanger-bauta, og jeg og samboeren min har mange av bøkene hans stående i bokhylla. I høst gikk jeg tilfeldigvis forbi ham i Stavanger, samtidig som jeg hørte «Mannen som elsket Yngve» på lydbok. Jeg vurderte å stoppe opp og si det til ham, men feiga ut.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Kan jeg bli med deg hjem» av Marie Aubert. Fordi den er full av humor, sårhet og ubehag. Det er en kort og lettlest novellesamling, men rommer så utrolig mye.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Forventning» av Anna Hope.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Tid har jeg masse av, men jeg skulle gjerne hatt lov til å klemme, reise, drikke øl på restaurant og invitere venner på besøk.