– Har ingen planer om å legge opp

– Først og fremst føler jeg meg bare veldig privilegert som har denne evnen til å skrive og dikte, det er en glede og en drivkraft, sier Ingulstad til NTB. Men medgir at med høy alder følger det ofte helseproblemer.

– Jeg har problemer med synet, og jeg har også fått parkinsons sykdom, men skrivingen er til stor hjelp. Den er den beste medisin, sier forfatteren på telefon fra Nordstrand. Der har hun, ektemannen og fostersønnen, som også er deres barnebarn, holdt seg mye for seg selv i koronatiden. Det har vært stille og rolig, forteller forfatteren – og minnes de livlige «folkevandringene» hun har stått for med «Sønnavind»-serien, langs Akerselva.

– På det meste møtte det opp 1.000 mennesker. Jeg ser jo ikke helt bort ifra at jeg kan få til en slik byvandring igjen, det er noe av det morsomste jeg har gjort, slår hun fast. Og legger til at noe annet hun savner nå om dagen, er det å kunne lese seg opp på historie og fakta om tidsepoken hun skriver om.

– Heldigvis lærte jeg i sin tid touch-metoden, derfor går ikke et svekket syn ut over skrivingen, der holder jeg tempoet oppe. Men lesingen er det verre med, og da er det jo en fordel at «Sønnavind» nå er kommet til en tid jeg selv har friskt i minnet, 60-tallet.

– Man må ha med en del faktiske hendelser, da blir det mer troverdig. Men det skal ikke være så mye at det forstyrrer handlingen, fremholder den produktive forfatteren. Og skyter inn at hun snart er på høyden igjen hva gjelder research. Hjelpemidler fra Blindeforbundet er på vei, det samme er lydbøker med historisk innhold.

Lever seg helt inn

For er det en ting Frid Ingulstad alltid har satt sin ære i, så er det å sette fortellingene sine på solid historisk grunn. Hun har eksempelsvis studert Nidarosdomen og 1700-tallsgården Grødaland. Hun har skrevet seg tilbake til Svartedauden og 1300-tallet, gjenreist kongsdøtre fra vikingtid og reist over Røsthavet i storm.

Men i dag snakker vi mest om umåtelig populære «Sønnavind», der fabrikkjentene svinger seg og Hønse-Lovisa titter skjelmsk fram fra boksidene. Ingulstad holder god fart med serien, og leserne kan så langt glede seg over at bok 107 i serien er utkommet. Neste bok kommer i sommer. Forfatteren forteller at hun gleder seg stort over hver dag hun kan bruke sammen med Elise og de andre i dette etter hvert folksomme universet. Ingulstad skriver uten disposisjon, det er bare å la karakterene vise vei, forteller hun.

– Noen ganger ringer det lesere som ikke kan vente til neste bok, de bare må høre hva som skal skje. De bønnfaller meg, og det har vel hendt et par ganger at jeg har røpet litt. Men så må jeg også være ærlig å si at jeg ikke alltid vet helt veien selv, at jeg ikke har kommet dit enda, ler forfatteren – som har sett endringer i bokbransjen siden hun bokdebuterte med «Hva livet gir deg, Camilla» i 1965.

– Jeg har måttet leve med at mange ser litt ned på serieromaner, men jeg er blitt lei av å snakke om dette med Forfatterforeningen. Nå har vi Forfatterforbundet som åpner dørene for folk som skriver i alle skjønnlitterære sjangre.

Og dette med ulike sjangre, det vet Frid Ingulstad en del om. Hun har skrevet både fakta og fiksjon, og både for voksne og barn. Men historiske romanserie må vel sies å være noe av en spesialitet, med serieromanene «Sønnavind», «Ingebjørg Olavsdatter», «Ildkorset» og «Kongsdøtrene» som folkefavoritter. Det spesielle med Ingulstad er at hun leses av folk i alle aldre – over hele landet.

– Vi forstår vår egen samtid bedre dersom vi setter oss inn i fortiden, mener forfatteren – og legger videre til om hemmeligheten bak appellen bøkene hennes har:

– Jeg bryr meg veldig om karakterene, jeg lever meg rett og slett helt inn i tankene og følelsene deres.

Går ikke tom

Men hvor lenge kan hun holde på? Går hun ikke snart tom for historier?

– Akkurat nå har jeg ingen planer om å slutte, det gir meg så mye glede, slår hun fast. Og sier at noe av det som gleder henne mest, er når leserne forteller at karakterene og universene hun skaper, blir spill levende for dem. Hun har en ekstra plass i hjertet sitt for lesere som er godt oppi åra og ensomme, uten særlig familie rundt seg.

– Karakterene i bøkene blir som gode venner, vet du. Det betyr utrolig mye å få være en del av folks liv, fortsetter Ingulstad. Som stadig tar imot nye utfordringer. Nå er hun med på kampanjen #Lesehelt, fra Forleggerforeningen.

– Mange er bekymret for bøkenes framtid i en tid der skjermene ser ut til å dominere. Jeg ser jo selv at dette er en fare, og derfor er #Lesehelt viktig og noe jeg gjerne vil være med på.

– Å kunne lese, og kjenne glede over en bok, det er veien til kunnskap, og gode bøker skaper iver etter å lære mer. Det må vi aldri glemme, sier forfatteren.