Gir seg i kast med Judas-mytene

Han har underholdt, ergret, gledet og utfordret lesere med thrillere som blander historie, teologi, myter og samtid. Nå har han igjen kokt sammen en skikkelig røverhistorie, nærmere bestemt eventyr nummer ni med albinoen og arkeologen Bjørn Beltø. Denne gangen prøver vår mann å følge i fotefarene til Pontius Pilatus, og i kjent stil må Beltø hamle opp med krefter som frykter hva han kan avdekke når et eldgammelt brev dukker opp.

Et mildt sagt verdensberømt forræderi, og 30 like legendariske sølvmynter, står sentralt, og parallelt med Beltøs etterforskning i nåtid får vi lese historien til en mann som daterer sine brev år 79. Avsenderen er den romerske legionæren Atticus Seneción som på et sted nær Pompeii sitter og reflekterer over livet sitt. I brevene til sønnen minnes han tiden da han tjenestegjorde i det fjerne riket Judea. Og han har revolusjonerende detaljer å by på.

– De første århundrene etter Jesu død var en utrolig spennende tid. Den nye religionen kristendommen vokste fram, og samtidig smuldret Romerriket opp, sier Egeland – som tok Beltø-pause i form av to frittstående romaner etter «Codex» (2018).

– Ja, jeg følte for forandring. Men mens jeg skrev de andre bøkene banket Beltø stadig på døra, med mer på hjertet. Og jeg var enig med ham, tiden var kommet til å se nærmere på Judas, denne skikkelsen fra Bibelhistorien som har fascinert meg siden rockemusikalen «Jesus Christ Superstar» dukket opp på 70-tallet.

Et verktøy

For hva slags motiv hadde Judas da han anga Jesus? Penger, sier noen, Satan for inn i ham, leser vi i Bibelen – mens andre igjen peker på at Judas var et nødvendig verktøy i realiseringen av Guds plan.

– Bibelen gir ingen klare svar, og forrædermyten var klar for å bli utfordret, sier Egeland – som vet at noen nok kan synes han er vel freidig når han tar for seg av Bibelens tekster – og dikter friskt videre der kildene stopper. Han mener likevel at han har fått overraskende lite tyn for sin omgang med «den hellige skrift» – og forteller at både prester og teologiprofessorer er blant hans ivrigste lesere.

– For selv om jeg lager eventyr, så baserer Beltø-romanene seg på mye research, fakta og teologi. Jeg tar teologien veldig på alvor og bygger historiene mine på et faktisk fundament. Men så er det jo også slik med teologien at den sjelden har en fasit i tradisjonell forstand.

Dersom du vil lese Beltø-bøkene som rene spenningsbøker, er det fullt mulig. Men er du interessert i en inngangsport til vår felles kulturhistorie og teologien som kristendommen bygger på, så kan kanskje dette være en inngangsport, mener Egeland. Som like godt har flankert sin nye bok med et oppslagsverk. Helt bakerst finner du nemlig et aldri så lite leksikon som blottlegger hva i boken som er fakta, hva som bygger på reelle teologiske kilder og teorier – og hva som er kommet til som et resultat av forfatterens godt utviklede fantasi.

Litt styrket selvtillit

Bjørn Beltø er seg selv lik når han igjen får boltre seg på boksidene i «Sølvmyntene». Arkeologen er fortsatt nevrotisk, men senere tids suksesser, og det at han nå er blitt professor, har kanskje styrket selvtilliten hans en smule, avslører forfatteren – som selv ikke regner seg som troende.

– Nei, jeg er nok ikke så religiøst anlagt, men i likhet med Beltø er også jeg svært historieinteressert. Og jeg liker når Bibelens tekster motsier hverandre og ikke er enig med seg selv, da blir jeg nysgjerrig på hva som ligger bak av motiver og hendelser. Det er også noe med de bibelske grunnfortellingene som snakker til oss i dag, de er kanskje tusenvis av år gamle, men de rommer likevel disse kloke fortellingene om hvor vanskelig det er å være menneske. Alle dilemmaer det står skrevet om, de gir gjenkjennelse og gjenklang i vår egen hverdag, mener Egeland. Som aldri har hatt som mål å skrive enkle og lettleste spenningsbøker.

– Men det er absolutt et mål å skrive spennende. Videre håper jeg at jeg skriver romaner som maner til refleksjon. Det finnes folk som kaller seg kristen uten å ha satt seg inn i hvordan kristendommen ble til, og som ikke interesserer seg for teologiske diskusjoner. At «Codex» avstedkom en diskusjon om Paulus synes jeg er et sunnhetstegn, vi trenger debatter om disse temaene også, sier Tom Egeland avslutningsvis til NTB.