Gir ordet til norsk nazist i ny roman

Hanna Dahl debuterte til Bragepris-nominasjon i 2015 med novellesamlingen «Rønneimperiet». Nå har hun skrevet sin første roman, en roman hun har gitt tittelen «Kraft» og hvor hun gir ordet til en norsk nazist.

Romanen springer ut av overleverte fortellinger fra krigens dager, forteller forfatteren. Hennes egen mormor var mer nøktern enn mange og beskrev enkeltskjebner fra hjemstedet i Finnmark. Deriblant broren hennes, som på slutten av 30-tallet stakk av fra landsgymnaset, kjøpte motorsykkel for farens penger og dro på road trip nedover det europeiske kontinentet.

– Få år senere ble han en av deltakerne i Operation Schneehund som utgjør rammen for den fiktive hovedpersonens opplevelser i boken, en dramatisk og mislykket operasjon som viste seg å være ubetydelig i den store sammenhengen.

– Etter det jeg har forstått, den aller siste tyske operasjonen på Ishavsfronten, forklarer Dahl til NTB.

Tett på virkeligheten

Hun har gått grundig til verks i research-fasen, og sier:

– Det er et hav av krigslitteratur, arkivdokumenter og forskning som gjør det både utfordrende og mulig å gjøre hovedpersonens skildringer og refleksjoner realistiske, slår hun fast – og legger til at hun også fant selve operasjonen kort beskrevet – i åpent tilgjengelig litteratur.

– For å få ytterligere innsikt i forløpet og omstendighetene for karakterene, leste jeg Riksarkivets dokumenter i mappen til en av de virkelige deltakerne, mormors bror. Ellers har jeg oppsøkt Seglodden i Vardø og de andre stedene der operasjonen utspiller seg, snakket med etterkommere og lest det jeg har kommet over av relevant informasjon.

Forfatteren har holdt seg tett opp til de virkelige hendelsene. Operation Schneehund fant sted og det ytre forløpet var slik det beskrives i romanen. Karakterene er derimot fiktive, deres refleksjoner, dialoger og personligheter er diktning, sier forfatteren – og legger til om motivasjonen bak bokprosjektet:

– Like ufravikelig som ofrenes lidelser, er det faktum at mange nordmenn begikk grov urett i Hitlers tjeneste. Mitt anliggende er ikke å gi et partsinnlegg i en debatt om frontkjempere eller nordmenn på tysk side, aller minst et forsvarsskrift. Skyldspørsmålet er ubestridelig. Jeg ønsker å utforske hvilke konsekvenser det å begå stor urett kan ha for et menneske. Hva gjør det med evnen til erindring og selvrefleksjon – og selvfølelse? Hvordan stå til ansvar for det man har gjort – og samtidig leve videre?

Kan oppleves som hån

Nå håper Dahl mange vil lese boken hennes – for å høre stemmen til en som mener at han ikke lenger har talerett.

– Nærmest av eksistensiell nødvendighet insisterer han likevel på å gi sin fremstilling. Det kan oppleves som en hån, og i seg selv utgjøre et nytt svik, både mot ofre og ettertiden når en gjerningsperson forteller sin historie. Særlig om vedkommende unnviker, fornekter og forherliger egen opptreden, motivasjon og overbevisning. Jeg overlater til leseren å gjøre sine egne refleksjoner i møte med en hovedperson som veksler mellom anger og standhaftighet, ignoranse og forståelse, skam og samtidig et behov for å kunne stå oppreist, forklarer Dahl, som mener vi trenger – og bør tåle – å lytte til en slik stemme. Ikke bare for å få del i hovedpersonens utilstrekkelige og begrensede innsikt, men for å bli ansporet til å øke vår egen.

– Dessuten er den stemmen også menneskelig, og tilhører kanskje flere enn vi tror. I tillegg gir boken innsikt i en operasjon tyske styrker gjennomførte i Finnmark, i krigens aller siste dager, tilføyer forfatteren – og gir oss følgende «teaser» om hva som vil møte oss når vi begir oss inn i hennes første romanunivers:

– Den ytre historien er en beskrivelse av en mislykket operasjon i en kritisk fase av krigen. Eller som hovedpersonen beskriver den – «en unødvendig operasjon som krevde en betydelig kraft, begge deler sørgelig betegnende». Leseren tas med i ubåt fra Harstad til Finnmarksvidda sammen med fem av Hitlers norske varulver. På det indre planet handler det om hva svik og nederlag kan gjøre med et menneske.

Romanen tematiserer spørsmål som «Hvordan forme en identitet» – og den er også en fremstilling