Geir Tangen markerer fem år som forfatter med annerledes krimroman

Geir Tangen er læreren som på fritiden pønsker ut skumle fortellinger. Denne gangen har han imidlertid brukt kunnskap fra lærergjerningen.

Han valgte å gjøre det vanskelig for seg selv, Geir Tangen, i året der han kan markere fem år som forfatter. Han har nemlig skrevet en krim om noe som i utgangspunktet ikke er en kriminell handling.

Det mørke plottet i «Vargtimen» handler om etterforskningen av en bølge selvdrap blant tenåringer. Siden selvmord ikke er straffbart, fjernet han dermed det han kaller «ryggmargen i krimbokkonseptet» – nemlig at noe kriminelt begås.

At nettopp selvmord og unges psykiske uhelse får spille en stor rolle i den nye romanen er ikke tilfeldig. Gjennom læreryrket har han fått kjennskap til det voksende problemet med barn og unge som ikke takler de psykiske utfordringene som livet gir. Dette var den første grunnsteinen for «Vargtimen», og noe han lenge har ønsket å skrive om.

– Bare på min skole så har antallet henvendelser til helsesykepleieren angående psykisk helse mer enn doblet seg på få år. Som lærere merker vi endringen hver eneste dag.

Tangen tror at selvmord, selvskading og selvmordsforsøk blant barn og unge er litt «hysj-hysj», fordi det er så sårt og vanskelig for dem det gjelder.
Men bare i hans område – Haugalandet – har minst fem tenåringer, noen helt ned i 14-årsalderen, tatt sitt eget liv de siste fem årene. Selv kjenner han folk som har slitt med slike tanker som unge, både privat og fra lærerkarrieren.

Fikk hakeslipp

I «Vargtimen» introduseres en utfordring i sosiale medier kalt «Blue Whale Challenge», der ungdommene som tar utfordringen brytes sakte og metodisk ned gjennom daglige oppdrag – før det siste oppdraget er å ta sitt eget liv.

Det høres kjent ut – fra NRK-dokumentaren « Trigger Warning », som kom i fjor høst. Men da var Geir Tangen allerede i sluttfasen av førsteutkastet til romanen.

– Jeg fikk bokstavelig talt hakeslipp, medgir han om likheten og kaller det «en bekreftelse på at det jeg skrev på faktisk ikke var så altfor langt unna det som faktisk skjer der ute».

Det vanskeligste var å prøve å sette seg inn i hodene til disse ungdommene, og forsøke å forstå hvordan de kan tenke slik de gjør, forteller han til NTB.

– Det var beintøft å skrive ut scenene der de faktisk tar skrittet helt ut. Det gjorde fysisk vondt og det var perioder underveis i skrivingen der jeg tok med meg karakterenes tungsinn inn i mitt eget liv.

Skriver ikke fakta

Boken utkommer 15. januar, og Geir Tangen sier han har tenkt mye på mottagelsen blant familier som faktisk har gått gjennom selvmord blant unge. Han påpeker at han skriver krim, ikke fagbøker, og må holde seg innen sjangerens rammer.

– Vil de forstå at jeg ikke har skrevet dette for å spille mynt på redselen og det grusomme i det som skjer, men faktisk forsøker å sette søkelys på tematikken og problemene der ute? Vi som skriver krim tar nesten alltid utgangspunkt i en voldsom tragedie som berører noen, også i det virkelige liv. Om vi ikke kunne skrive om drap, om voldtekt, om blind vold, om narkotikaofre, om ran eller overgrep, ja – så ville vi ikke kunnet skrive om noe.

Tangen erkjenner at dette har vært en utfordrende bok å skrive – på flere vis:

– Etter tre bøker der jeg hadde gjort det enkelt for meg selv, så kjente jeg et behov for å gi meg selv en utfordring. Noe nytt, som ikke var gjort hundre ganger tidligere av andre. Nå skal det sies at det å oppfordre til eller legge til rette for et selvmord også er en kriminell handling. Så det blir jo en reell jakt på en «morder» her likevel, påpeker Tangen.

Ekte, skikkelige mennesker

Dette var heller ikke det eneste grepet forfatteren tok. Han fjernet også den nærmest klassiske indre konflikten i politimiljøet når han nå introduserer hovedpersonene i sin nye bokserie: Den ferske overbetjenten Gabriel Fjell og Kripos-veteranen Aida Ibrahim.

– Jeg ønsket å utvikle en etterforskningsgruppe på politistasjonen som faktisk fungerte som politifolk. Ekte, tøffe og skikkelige mennesker som gjør en god jobb, sier Tangen.

Den hodesjalbrukende Aida Ibrahim er også del av et mangfoldsgalleri. Fjells nærmeste kollega, Rashid, er kurder med flyktningbakgrunn, mens kjæresten – helsesøsteren Makena – er adoptert fra et afrikansk land. Krimforfatteren forteller at han gjorde et bevisst valg om å speile det flerkulturelle samfunnet vi lever i.

Også her mener Tangen at hans lærergjerning, som har vart et kvart århundre, har gjort ham godt rustet til å skildre mennesker med ulik bakgrunn.

– Som lærer i Haugesund så finner jeg ikke et eneste klasserom som ikke inneholder minst fem elever med et en annen kulturell bakgrunn enn vår, sier Tangen, som er «litt lei» av at de gangene dette speiles i krimromaner, så har det en tendens til å være en kime til konflikter.

– Jeg ønsker å fremstille dem som det de er. Mennesker. Helt vanlige mennesker i helt vanlige jobber.

Fakta / Geir Tangen

* Norsk krimforfatter, lærer, journalist og krimblogger, f. 1970 i Øystese, bosatt i Haugesund fra 1996.

* Forfatterdebuterte på eget forlag i 2016 med krimromanen «Maestro», som fikk en terningfemmer av Ingvar Ambjørnsen, ble nominert til Maurits Hansenprisen – Nytt blod i 2017, og til to krimpriser i Nederland året etter.

* Ble snappet opp av Gyldendal, og bøkene «Hjerteknuser» (2017) og «Død manns tango» (2018) fullførte den den såkalte Kaizers-trilogien om Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll.

* «Vargtimen» (2021) er starten på en ny serie.