– En kunstform folk fort mener noe om, uten å ha særlig kunnskap

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi jeg mener vi trenger mer kunnskap om karikatur- og satiretegninger. Det er en kunstform folk fort mener noe om, uten å ha særlig kunnskap.

– Jeg anser boka som underholdende voksenopplæring, som setter dagens avistegninger og satire inn i deres historiske kontekst. Måler er å vise at satiren er viktig, og naturlig for oss.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At mennesker har en naturlig tilbøyelse til å kritisere de med makt, og at dette er svært viktig å fortsette med i vår tid.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Jeg har ikke funnet noen bøker selv som trekker de historiske trådene til den visuelle satiren slik jeg gjør. De fleste har konsentrert seg om svært spesifikke epoker, det kunne jeg etter hvert godt forstå, for feltet er enormt!

– Intervjuene med Charlie Hebdo-redaktør Riss og Flemming Rose, som satte Muhammed-karikaturene på trykk, er også unikt i norsk sammenheng.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Jeg skrev boken under koronaen, så nesten alle researchreiser måtte avlyses, men samtidig ga det meg fullt fokus på skrivingen, og folk var veldig åpne for å intervjues via zoom.

Hva vil du oppnå med boken?

– Å gjøre folk mer fortrolig med satiretegninger som kunstform, og at de setter høyere pris på den enn før de leste boken.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– En masse morsomme bilder i hodet og en tro på at protest og komikk ikke bare er mulig, men høyst nødvendig for sunne samfunn.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg.

– De var unnfalne under Muhammedkarikatur-krisen og sto ikke opp for den frie pressen, slik de burde ha gjort. I stedet pekte Stoltenberg på den sovende blasfemiparagrafen han visste skulle fases ut. Og dette mens Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk lå i dekning med familien og måtte ha politibeskyttelse.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– «Sapiens» av Yuval Noah Harari. Den gir et fantastisk perspektiv på menneskets utvikling, og viser at vårt originale jeger- og sankersamfunn nok ikke var så dumt og primitivt som vi lenge har tenkt. Ikke bare malte vi kunst på hulevegger, vi jobbet mindre og var i strålende form! (Til man ble syk eller skadd, da).

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Det er vanskelig å velge! Nå de siste årene har jeg vært veldig glad i Rachel Cusk, jeg syns trilogien hennes var strålende, om enn litt repetitiv på slutten.

– «Second Place» fra i år ga meg et nytt perspektiv på det å bli eldre som kvinne, og den nesten alltid destruktive dyrkingen av kunstnergeniet.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Å ta på meg kontaktlinser. Maske og briller ble til slutt altfor mye dugg, og tid til å øve hadde jeg tross alt nok av!