– Det er mye personlig stoff her – sant og selvopplevd

Hva skriver du dikt om?

– Barndom. Bakgrunn. Foreldre og forfedre. Arvestoffet.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Det er mye personlig stoff her – sant og selvopplevd.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Stoffet egner seg ikke for en sammenhengende episk fortelling. Boka kunne ha vært en kortprosasamling. Kanskje det nettopp er det den er.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– En livsfølelse. Fordeler og ulemper ved å være i verden.

Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet?

­– Jeg velger første del av diktet Blåmeisen, fordi det antyder noe om at vår tilværelse er gåtefull:

Du tror meg vel ikke
når jeg forteller om blåmeisen
som sto i luften som en kolibri
og pikket med det lille nebbet i vindusglasset
til den tomme stuen.
Det er så rart, sa mor,
det er akkurat som om den vil inn -
Da hadde den lille fuglen
holdt på sånn i flere dager
helt siden far ble stedt til hvile
som vi sier. Kroppen hans
ble kjørt til krematoriet og brent.
Det er vel en hvile i det
å bli til aske.
Men den lille blå fuglen ga seg ikke.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– De pleier å komme flytende i skriftens hastighet. Så må første utkast hvile litt før det utsettes for språkvask og små forbedringer. Den pirkeprosessen kan fortsette helt til korrekturen kommer. Likevel kan det forekomme skjønnhetsfeil på trykk.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Det er ikke veldig mange som leser mine romaner heller. Jeg er ikke en folkekjær forfatter.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter – og hvorfor?

– Jeg hadde i sin tid stor glede av å lese Georg Johannesens dikt, essays og paradokser og tror nok jeg tør si at han inspirerte meg. Jeg kjente ham ikke godt, så det var ikke mannens kloke råd eller gode samtaler om å gjøre. Det var en stemme, en måte å tenke på, logisk og paradoksal.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Barndomsvenner, som jeg har mistet all kontakt med. Eller alle mine fettere og kusiner, som kan lese og lære sant og usant om våre felles forfedre tilbake til Abrahams nevø Loth.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Alle burde lese finlandssvenske Hans Ruins store essay «Poesiens mystik» fra 1935 (nyere utgave Gleerup forlag, Lund 1961).