– Det er en del sex, sykdom og selvhat i boka

Hva handler romanen om?

– Det er en del sex, sykdom og selvhat i boka. Hovedpersonen får kreft, men motsetter seg å fortelle om at han nå er blitt en person med kreft. Han passer ikke helt inn i en kultur som dyrker bekjennelse og selvpresentasjon, selv om han også tenker at en først blir noen i relasjon til andre.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Etter at jeg selv ble ferdig med kreftbehandling begynte å skrive små notater fordi jeg trengte en aktivitet som krevde lite og hvor det ikke spilte noen rolle om resultatet var dårlig, siden det bare var jeg som skulle lese det. Etter hvert ble det til mer av en helhet.

– Sannhet var aldri noe ideal eller kriterium mens jeg skreiv. Selv om jeg har kreft til felles med romankarakteren, er romanen langt fra å handle om meg eller noen andre. Ofte satte jeg hovedpersonen inn i en situasjon og skreiv for å se hvordan han reagerte.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Hva andre kan få ut av å lese om han er ikke noe jeg har prøvd å kontrollere. Men hovedpersonen er veldig opptatt av hvordan han framstår for andre, og forstår det som definerende for hvem han faktisk er. Romanen kan kanskje leses som ei utforskning av en sånn måte å forstå seg selv og andre på.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Nei, de gangene jeg ikke har hatt lyst til å skrive så har jeg latt det være, og ingen har tvunget meg til det. Ideer kunne jo også dukke opp langt unna skrivebordet.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har prøvd litt ulike måter å skrive på, men det er mest gøy når en idé viser seg å sette i gang noe som bare fortsetter og fortsetter, uten at jeg trenger å planlegge hva som skal skje. Jeg skulle ønske det skjedde litt oftere.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg var vel ganske middels før redaktøren min, Bjørn Aagenæs begynte å stille noen spørsmål som satte i gang ganske omfattende omskrivinger.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Målet med å skrive var ikke å bli forfatter, men å skrive, og så å gjøre teksten til en sammenhengende helhet.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper at en person som aldri har hørt om meg finner boka i en bokhandel, eller i bokhylla hos en venn, leser ei side og får lyst til å lese mer.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Essayet «White album» av Joan Didion har jeg lest mange ganger. Hun forteller om en periode da hun mangla en overordna historie som alle hendelsene i livet hennes passa inn i. Jeg tenker at om en mangler eller motsetter seg en type historie, stanger en mot noen kulturelle begrensninger det likevel kan være interessant å skrive om.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Mine venner» av Monica Isakstuen, som har en fantastisk teatralsk form, med en og en karakter som trer ut av et kor av venner.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Hvis jeg ikke hadde somla så mye ville jeg hatt masse tid. Kanskje det betyr at jeg liker å somle?